Over havet for å skjære

TRESKJÆRER: Manuel Lopez-Santillana tok den lange turen fra den amerikanske delstaten Washington til Dovre for å lære treskjæring og smiing.? Selv om jeg foretrekker drakestil, er det viktig å kunne dølaskurd også, mente Manuel som her lager en klokke i nettopp dølaskrud som er den lokale varianten av akantus.

TRESKJÆRER: Manuel Lopez-Santillana tok den lange turen fra den amerikanske delstaten Washington til Dovre for å lære treskjæring og smiing.? Selv om jeg foretrekker drakestil, er det viktig å kunne dølaskurd også, mente Manuel som her lager en klokke i nettopp dølaskrud som er den lokale varianten av akantus. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Han har reist helt fra Washington i USA for å være med på kurs på Dovre. Manuel Lopez-Santillana (17) bruker sommerferien til å lære norske håndverkstradisjoner.

DEL

– Lærerikt, sier den unge amerikaneren etter en uke med treskjæring. Denne uka står smiing på timeplanen.

– Jeg blir motivert av å være i miljøet på Hjerleid. Dessuten er det ekstra lærerikt å jobbe flere dager i strekk, sier han.

Tålmodig

– Hvorfor treskjæring?

– Foreldrene mine oppdaget tidlig at jeg likte trearbeid. De tok kontakt med Erik Holt som er tidligere Hjerleid-elev med svennebrev i treskjæring. Han har undervist meg i stilarten akantus hjemme i USA de to siste årene, noe som har gjort meg veldig glad i håndverket. Ikke minst har Erik lært meg å være tålmodig. Det har vært en viktig erfaring, sier Manuel som har planer om å studere fysikk når han er ferdig på high school. Likevel mener han at praktiske ferdigheter er en vesentlig bagasje på vegen.

– Derfor er det dumt at den amerikanske skolen er så teoretisk, for det er den praktiske kunnskapen som er basis for mye av den teoretiske lærdommen. Desto viktigere er det at vi skaffer seg den praktiske erfaringen på annet vis. For meg er treskjæring et godt alternativ, mener Manuel som har fysikk som hovedfag ved high school hjemme i Coupeville.

Opptatt av kulturarven

At han vil bruke den andre uka i smia, er heller ikke tilfeldig.

– Treskjæring og smiing har mye til felles. Begge er skapende håndverk, og ikke minst kan jeg lære å kvesse treskjærerjerna og lære å lage meg verktøy.

– Blir det flere kurs på Dovre?

– Jeg kommer gjerne tilbake dersom jeg greier å spare nok penger. Jeg synes det er viktig å ta vare på denne delen av kulturarven, og ønsker meg treskjæring som hobby resten av livet. Når jeg er ferdig med studiene, kan det hende at jeg også satser på svennebrev i håndverket. Det hadde vært kult. I alle fall har jeg hatt flotte dager på Dovre, noe jeg skal anbefale for mine venner, sier den blide gutten som har solgt skjerf i morens butikk for å finansiere den lange turen til Hjerleid og Dovre. Instruktør Even Nævdal Hansen er mektig imponert av den unge amerikaneren.

– Det er tøft av en syttenåring å ta turen hit, og jeg håper virkelig at han kommer tilbake. Miljøet her trenger markedsføring utenfor landets grenser, sier Nævdal Hansen.

Artikkeltags