LILLEHAMMER: Mandag 15. juni la Regjeringen fram dokumentet «Strategi for boligmarkedet». Økt bruk av tilstandsrapporter ved boligsalg er ett av hovedpunktene i strategien. Bakgrunnen er at mange boligkjøpere har ubehagelige opplevelser i forbindelse med eiendomsoverdragelse.

Også Forbrukerrådet har engasjert seg i problematikken og ønsker et strengere regelverk for takstmenn (se undersak). Bygningsingeniør og takstmann Morten Haugom fra Lillehammer er enig i med Forbrukerombudet.

– Det er noe fullstendig feil med dagens ordning. Bukken passer havresekken. Finner ikke takstmannen feil, sparer forsikringsselskapene penger. Jeg opplever ofte at jeg må gange den oppgitte summen fra forsikringsselskapenes takstmenn med ti for å få et riktig prisanslag på skaden, sier Haugom.

LES OGSÅ: – Vi ønsker strengere regler

LES OGSÅ: – Taksten et rent bestillingsverk

LES OGSÅ: – Cirka to prosent ender i konflikt

– Nesten aldri enige

Konflikter kan oppstå i ordinære forsikringssaker, ved feil og mangler i forbindelse med boligkjøp, eller hvis huseier søker erstatning for ødeleggelser forårsaket av naturskader.

Onsdag 10. juni skrev GD om Line Møller som kjøpte hytte som viste seg å ha store skader. Familiens takstmann fant feil og mangler for flere hundretusener, mens eierskifteforsikringsselskapet bare fant mangler for 90.000. Saken kommer opp for retten i september.

LES OGSÅ: – Taper vi, går vi konkurs

LES OGSÅ: – Kjemper mot «pitbull»-advokater

Morten Haugom sier det er mer vanlig at takstmennene til partene er uenige, enn at de har en felles oppfatning av situasjonen.

– Når feil og mangler vurderes, er partenes takstmenn uenige i prisvurderingen i de aller fleste tilfellene, og det er ofte et stort gap mellom skadetakstene. Mange ganger sitter huskjøperen igjen med følelsen av at takstmannen fra forsikringsselskapet er kjøpt og betalt, sier han. Haugom forteller om en rekke saker han har jobbet med. Et eksempel er en naturskadesak der forsikringsselskapets takstmann anslo skaden til 13.000 kroner. Forsikringstakeren nektet å akseptere summen og kontaktet Haugom. Etter befaringen takserte han skaden til mer enn 600.000 kroner.

– Resultatet var at forsikringsselskapet koblet inn en tredjepart, som kom fram til det samme beløpet som meg. Problemet er at det kan gå mange måneder, i verste fall år, før forholdet blir utbedret, slik at skaden kan bli enda større, sier Haugom.

LES OGSÅ: – Davids kamp mot Goliat

LES OGSÅ: Slik klager du på boligkjøp

Bør reparere selv

Takstmann er ingen beskyttet tittel, så hvem som helst kan i prinsippet kalle seg det. Haugom håper regelverket blir strammet inn.

– Hvilke løsninger skisserer du?

– Skal dagens ordning bestå, må Huseiernes Landsforbund komme på banen og ivareta medlemmenes interesser langt bedre enn de gjør i dag. Jeg tror også det ville blitt enklere for forsikringstagerne hvis forsikringsselskapet måtte reparere skaden selv. Da kunne man forholde seg direkte til fagfolk, og unngått takstleddet. Et alternativ er at det opprettes en fagnemnd som kan vurdere disse sakene både teknisk og økonomisk. Uansett må takstmenn greie å være mellom barken og veden som fagperson og være ærlig og redelig i alle sammenhenger, sier Haugom.

LES OGSÅ: Aksjon mot boligsvindel