Skal sjekke dølens helse

Sykepleierstudentene Stine Hjortskull, Vibeke Normann, Caroline Langveg, Maren Erstad, Tonje Lundon Gjerdbakken, Tonje Granum og Elise Avdem Ruud prøver ut «flamingotesten», en av flere tester som skal bidra til å kartlegge funksjonsnivået til folk over 50 år. Sverre Bergh, forskningsleder ved Alderspsykiatrisk forskningssenter i Sykehuset Innlandet demonstrerer

Sykepleierstudentene Stine Hjortskull, Vibeke Normann, Caroline Langveg, Maren Erstad, Tonje Lundon Gjerdbakken, Tonje Granum og Elise Avdem Ruud prøver ut «flamingotesten», en av flere tester som skal bidra til å kartlegge funksjonsnivået til folk over 50 år. Sverre Bergh, forskningsleder ved Alderspsykiatrisk forskningssenter i Sykehuset Innlandet demonstrerer Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Å stå på ett bein med øynene lukket blir én av utfordringene når disse studentene skal undersøke helsa di.

DEL

Helsen til døler
over 50 år kartlegges
Gjør du det bra i «flamingotesten» er det et godt tegn, forteller forsker Vegard Skirbekk ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Sammen med Høgskolen i Gjøvik, Sykehuset Innlandet og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse skal de neste år gjennomføre tidenes mest omfattende kartlegging av voksne folks helse og trivsel. 600 opplendinger over 50 år blir spurt om å delta. Hvis alt går etter planen, blir studien senere utvidet til å gjelde hele Norge.

Livsførsel og helse

I nær framtid skal opplegget testes ut i mindre skala, blant annet i Gausdal. Sykepleierstudenter ved Høgskolen i Gjøvik står for gjennomføringen. Mandag var det kursing i både intervjuteknikk og praktiske øvelser. Som å måle gangfart, midjemål, gripestyrke og blodtrykk – og evnen til å balansere på ett bein.

Sammen med et omfattende spørreskjema om blant annet treningsvaner og alkoholforbruk danner dette grunnlaget for forskningsprosjektet, der ett av målene er å undersøke sammenhengen mellom folks livsførsel og helse senere i livet.

Krever samtykke

Det spesielle med undersøkelsen er at dataene som samles inn skal kobles med informasjon om utdanning, yrke, inntekt og familieforhold – hvis deltakerne gir tillatelse til dette.

– Hvorfor bør folk si ja til å være med i undersøkelsen?– Hvis du blir med, bidrar du til forskning som kan gi oss bedre forståelse av hva som påvirker helsetilstanden vår. Du får også utført en funksjonstest, som du kan få tilbakemelding på hvis du ønsker det, sier Vegard Skirbekk og Heine Strand ved Folkehelseinstituttet. De understreker at den enkelte vil være helt anonym for forskerne som analyserer dataene.

Bruker studenter

Selve intervjuet og de praktiske testene blir utført av sisteårsstudenter ved sykepleierutdanningen på Høgskolen i Gjøvik. De sju studentene som er med i pilotprosjektet er spente. Å skape en trygg intervjusituasjon og registrere svarene korrekt blir de største utfordringene, tror de.

– Dere må være høflige, men bestemte, sier Øyvind Kirkevold, som er professor både ved høgskolen og i Sykehuset Innlandet. Han gikk mandag gjennom hvert eneste spørsmål, og pekte på fallgruver og mulige feilkilder.

– Når det gjelder fysisk aktivitet, har vi en tendens til å overvurdere oss selv. Noen synes kanskje det er frekt at dere spør om alkoholbruk. Mange vil være opptatt av å forklare at det har vært spesielt mange festlige anledninger de siste seks månedene... Dere skal registrere antallet, formaner han.

Hvor godt har vi det?

I tillegg til objektive tester, får deltakerne subjektive spørsmål. Hvordan føler de selv at de fungerer? Hvor godt har de det i hverdagen?

Undersøkelsen er laget slik at alle kan delta – uavhengig av helsetilstand. Slik vil forskerne også fange opp eldre pleietrengende som bor på sykehjem.I praksis vil deltakerne få valget mellom å bli intervjuet hjemme hos seg selv, eller på et kontor i kommunen. Alle kommuner blir representert i hovedundersøkelsen, som etter planen finner sted neste år.

Artikkeltags