Etter et møte mellom skolesjef Steinar Døsrønningen og rektorene ved Lillehammer-skolene ble det bestemt at det ikke skal arrangeres skolegudstjenester før jul i det hele tatt.

Håkon Nettum, foreldre ved Røyslimoen Skole, har liten forståelse for vedtaket.

- Dersom de ikke går tilbake på vedtaket, er jeg ikke fremmed for å starte et foreldreopprør. Jeg tar gjerne på meg å kjøre hele Røyslimoen opp og ned for å få barna til kirken, sier Nettum.

- Arrogant

Han reagerer på at det er blitt fattet et administrativt vedtak uten at foreldrene har fått mulighet til å komme med sin mening i saken.

- Skolene har alltid sagt at de bare låner ungene våre og at vi skal være med og bestemme ting. Her har skolen undergravet den bestemmelsesretten. Det er gjort beslutninger administrativt uten at vi overhodet har blitt informert. Det er rimelig arrogant. Jeg ønsker at barna mine skal gå på en demokratisk skole, sier Nettum.

Si din mening i bunnen av artikkelen.

Han understreker at han ikke er primært opptatt av gudstjenestene, men de positive tradisjonene han mener de representerer.

- Jeg er opptatt av at vi skal ha en ikke-diskriminerende skole med gode alternativer. Samtidig lever vi jo i et kristent land og har våre forankrede tradisjoner om vi vil det eller ei, sier han.

Les også: - Lillehammer-skolen misforstår

Kirken inviterer

Etter at den nye formålsparagrafen ble innført skal ikke skolegudstjenester fungere som semesteravslutning i grunnskolen, slik den gjerne har gjort tidligere. Nå vil kirken ta saken i egne hender.

Sogneprest Oddgeir Bolstad i Nordre Ål menighet forteller at mange foreldre har tatt kontakt med han og ønsker at Kirken skal invitere til julegudstjeneste likevel.

- Vi er godt i gang med å planlegge julegudstjeneste for skoleelevene i Lillehammer. Dette er en god tradisjon så vel kulturelt og historisk som kirkelig. Vi mener det er av stor betydning at barn og unge lærer den kristne kulturarv å kjenne da det både er viktig for vår norske identitet og for forståelsen av vårt samfunn. Juleevangeliet og Julebudskapet om «fred på jord» er et viktig budskap for oss alle, også denne julen.

- Tidligere sogneprest Dagfinn Follerås holdt skolegudstjeneste i fjor, men utelot trosbekjennelsen for å favne om alle. Kan dette være en løsning også i år?

- Det har vi ikke tatt stilling til foreløpig, sier Nielsen og Bolstad til GD.

Blandede reaksjoner

Nettum synes initiativet fra kirken er positivt, men mener like fullt at julegudstjenesten bør skje i skoletiden.

- Ikke først og fremst av prinsipielle grunner, men av tradisjonelle. I framtida håper jeg at vi foreldre blir spurt om vår mening før skoleledelsen vedtar å voldta tradisjonene våre, sier Nettum.

I fjor var det opp til hver skole om de ville ha julegudstjeneste på tampen av skolesemesteret, mens i år har rektorene gått inn for en lik praksis.

Likevel har vedtaket om å avstå fra skolegudstjenesten før jul, har skapt reaksjoner blant lærerne ved flere skoler.

- Kjempetrist

Ved Smestad ungdomsskole er flertallet uenig i at julegudstjenestene skal tas bort og har henvendt seg til skolesjefen om det er mulig å få lov likevel.

Rektor Kristin Rustad ved Hammartun er en av dem som beklager vedtaket:

- Jeg synes det er trist. Ved Hammartun har elever og lærere gått til julegudstjeneste i alle år. De som ikke har ønsket å delta har litt tilbudt alternativt opplegg. Etter gudstjenesten har samtlige vært samlet på skolen igjen til juleavslutning. Dette har fungert greit i alle år, sier Rustad til GD.

Egen vri

Rektor Arne Olstad ved Hammartun ungdomsskole bekrefter at deler av lærerstaben hadde ønsket å videreføre tradisjonen med julegudstjeneste.

Rektor Solvor Engen ved Kringsjå skole mener julegudstjeneste for elevene bør være en sak mellom foreldre og Kirken.

- Begge parter kan ta initiativ til at barn og unge får gudstjeneste før jul. Den tid er forbi da dette er skolens ansvarsområde, sier Engen til GD.

Ved Åretta ungdomsskole derimot har ikke elever og lærere deltatt i julegudstjeneste på mange år.

- Har dere fått reaksjoner fra foreldrene?

- Nei. Vi har hatt elevunderholdning siste skoledag så lenge nå at ingen spør etter gudstjeneste. Åretta har skapt sin egen vri på juleavslutningen for elever og lærere, sier rektor Asgeir Bjørklund til GD.

Bli med i debatten

Hva mener du? Bør skolen arrangere julegudstjeneste?

Er julegudstjenesten en form for kultur- og folkeopplysning eller forkynning av det kritendommen?