Skrotets herre

Alfred Letrud i sitt rike, på Sjoa.

Alfred Letrud i sitt rike, på Sjoa. Foto:

Artikkelen er over 11 år gammel

Det er mange som har skrevet mye om Alfred Letrud (80) på Sjoa. Men ingen har sett på hva han egentlig har.

DEL

- Å nei, det æ kje mykkjy å tjene på dessa, sier Letrud mens vi spaserer rundt eiendommen på Sjoa. Vi har akkurat passert ei vaskemaskin fra 1954, noen tomme spritflasker på en vegg og fire brukte dasser oppstilt på rekke. Nå legger han ruta mot en liten bjørkeskog ned mot jernbanelinja. Sjoas mest eksponerte skraphandler lager naturlige spaserstokker. Han slår krøll på bjørka, bokstavelig talt.

- Dessa e populære. Det æ berre å knyte døm slek, sier 80-åringen og slår kjerringknute på en bjørkestikling så lauvet spruter.

Så vokser de sammen og blir til den fineste spaserstokk.

- Vis-Knut hadde en slik, forteller kremmeren.

Prutningsmonn

Letrud har garden full av folk omtrent hver eneste dag fra juni til september. Her finner tyskere og nederlendere kubjeller og rare trerøtter som de tar med hjem. Turister står på hodet i kasser og hyller, omtrent som villsvin på jakt etter trøfler i svart jord.

Prisen varierer.

- Hva vil du ha for denne? spør vi, og henter fram en spaserstokk for dem under 90 cm, laget av naturen selv.

- Tja, tie krono kanskje, svarer Letrud.

- Det er prutingsmonn altså?

- Å jada.

Bukser og porselen

Så går vi videre, inn i det som en gang har vært stabburet. «Bukser» står det på en lapp langt oppe på veggen.

- Det er ikke sikkert det er noen igjen av dem, mener innehaveren. Bøker ligger strødd på hyller og gulv, det er nips av alle slag - alt i et slags uorganisert kaos. Ei julenissemaske minner Letrud om at det faktisk ikke er så veldig lenge igjen til jul, og vi finner et par skøyter fra krigens dager på en spiker i gangen. Slips henger det flere av i vinduet. Og porselen, fryktelig mye porselen. Fra Kina og Porsgrunn.

Oversikt?

Ute snubler vi over vaskemaskina uten lokk, en motor av ukjent merke, flere vinduer både med og uten glass, sykler med og uten hjul og utrangerte dataskjermer. Det blinker i en hjulkapsel utenfor ei dør, og i kjelleren truer hele inventaret med å komme ut. Så fullt er det.

- Har du oversikt over hvor mye du har?

- Nei, svarer Letrud, som sikkert sant er.

- Ikke har du gjemt noen godbiter her heller?

- Det kan godt hende, men ikkje som e veit um¿

Feler og musikk

Letrud kommer opprinnelig fra bruket Buflåtten i Sel. Fra høyt oppe i lia kunne han bivåne tyskernes inntog i dalen. De bombet, skjøt og brant ned. Først i 1968 kjøpte han eiendommen Bakkamoen ved E6. Her har han bygd opp sitt lille forretningsimperium, tuftet på det folk helst vil kvitte seg med. Noen gode handler har han likevel gjort. Det ville vært rart ellers.

- Det er en del som spør etter feler, sier Letrud.

- Du har solgt noen kanskje?

- Tja, det ha nå hendt.

- Hvor mye får du for slikt?

- Jeg solgte nå ei for 10.000 kroner til en kjøper fra Otta.

- Oj, det var ikke verst?

- Nei, brukbart det. Jeg liker felemusikk sjøl, ser du. Før var jeg ofte på kappleiker, sier han.

Mann av få ord

Han er en mann av få ord; en slik en du av førsteinntrykk ikke plasserer i kategorien «selger» akkurat. Han sier det han må si, og lite annet. Men kanskje det er en del av strategien, det å være hemmelighetsfull. Folk blir nysgjerrige av det.

- Hva skjer med alt dette når du en gang forlater jorden?

- Neeeeeei, det veit kje. Men ha du sett denna? spør Letrud, og kommer med en hodeskalle av et eller annet dyr. Hva det er, vet han ikke sjøl heller, men trolig en bjørn eller ulv. Så langt er den ikke solgt. Kanskje et par-tre hundre kroner.

Skattejakt

Så avslutter vi runden ved den store låven, omtrent der Letrud har lagret 40 brukte bildekk. Samtidig svinger en bil inn på tunet. To pensjonistektepar kommer ut. Kvinnfolka kaster seg øyeblikkelig over nipset på bordet ved stabburet, tydelig oppglødde i sin jakt på røverkjøpet.

- Hei, sier Letrud, og setter seg i trestolen sin ved stabburet.

Kvinnfolka diskuterer ivrig over brukte kaffekopper og bestikk fra en svunnen tid. Akkurat da skjønner vi forretningshemmeligheten til 80-åringen ved Europavegen; det er skattejakt det handler om. Rett og slett skattejakt.

Så enkelt, men likevel så genialt¿

Artikkeltags