Speed inn i klasserommene

Hvordan funker SPESIALUNDERVISNINGEN: Det er i klasserommene virkeligheten i norsk skole er. Derfor skal skolehverdagen i grunnskolen i Lillehammer og Ålesund observeres nøye   i prosjektet Speed. Illustrasjonsfoto: GD

Hvordan funker SPESIALUNDERVISNINGEN: Det er i klasserommene virkeligheten i norsk skole er. Derfor skal skolehverdagen i grunnskolen i Lillehammer og Ålesund observeres nøye i prosjektet Speed. Illustrasjonsfoto: GD Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

I oktober inntar forskere klasserommene i Lillehammer og Ålesund. Gjennom forskningsprosjektet Speed vil de finne svar på hvordan spesialundervisningen fungerer i virkeligheten.

DEL

– For å forstå spesialundervisningen, må du forstå skolen og opplæringen. Derfor må vi ut i klasserommene for å observere hvordan virkeligheten er, sier professor Peder Haug ved Høgskulen i Volda og professor Thomas Nordahl ved Senter for praktisk anvendt forskning ved Høgskolen i Hedmark.

Mangler innsikt

Bakgrunnen for forskningsprosjektet er at en tredel av elevene i grunnskolen tilsynelatende ikke passer inn der. Det blir tydelig i frafallet i den videregående skole.

Bruken av og utbyttet av spesialundervisning er omstridt og varierer fra skole til skole.

– Vi erkjenner at det er stor variasjon i elevmassen. Det virker som om tilpasset opplæring og spesialundervisning fungerer. Men realiteten er at vi mangler innsikt i situasjonen og hva vi skal gjøre med den, sier Haug og Nordahl.Spesialundervisningen blir nesten ikke evaluert og vurdert. Det blir derimot den ordinære undervisningen.

– Hvorfor?

– Mangel på interesse. Det er for øvrig påfallende stor oppmerksomhet rundt eleven fram til et vedtak om spesialundervisning er gjort. Etterpå er ikke interessen like stor, hevder Nordahl.

Varierer

Ved mange skoler har bruken av spesialundervisning økt de siste femti årene.

Blant annet i Lillehammer kommune hvor bruken av spesialundervisning økte fra 4,6 i 2006 til vel 8,0 prosent i 2011. I fjor mottok 240 elever spesialundervisning. Det tilsvarer hele åtte skoleklasser.

– Vi er i gang med å snu denne utviklingen og kvalitetssikre spesialundervisningen, sier konstituert skolesjef Didi Sunde til GD.

Tallenes tale

Hele 52 prosent av elevene som mottar spesialundervisning får hjelp av assistent som er ufaglært.

– Dette er ikke heldig, sier Haug og Nordahl. Kjønnsforskjellen er også påfallende, da det er dobbelt så mange gutter som jenter som mottar spesialundervisning.

– Gutter blir fort sett på som problematiske, rent pedagogisk. Nesten hver tredje gutt mottar spesialundervisning i grunnskolen.

Venter for lenge

I motsetning til Finland som setter inn hjelpetiltak overfor elevene ved starten av skolegangen, har Norge en vente-og-se-holdning. Derfor øker antall elever som mottar spesialundervisning med alderstrinnet.

– I Norge er det vedtatt tidlig innsats, men vi praktiserer sein innsats. Hvilket er svært påvirker for elevenes senere skolegang og utdanning negativt.

– Hva skal til for å snu den utviklingen?

– I dag bruker vi opp til 30 prosent av ressursene til spesialundervisning. Hvis vi skal klare å snu utviklingen, kreves det en omfattende økonomisk innsats i minst ti år framover. Det blir likevel billigere enn en framtid som mottaker av stønad fra Nav, sier Haug som leder Speed-prosjektet.

Artikkeltags