Ungdom med psykiske problemer må betale egenandel - svært uheldig, mener helsearbeidere

Oslo  20180130.
Helseminister Bent Høie (H) tirsdag i Stortinget om informasjonssikkerhet i Helse sør-øst med debatt umiddelbart etter redegjørelsen.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Oslo 20180130. Helseminister Bent Høie (H) tirsdag i Stortinget om informasjonssikkerhet i Helse sør-øst med debatt umiddelbart etter redegjørelsen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

En regelendring fra 1. januar i år innebærer at alle over 18 år må betale egenandel for psykiatriske tjenester. – Svært uheldig, mener helsearbeidere.

DEL

Fylkesleder i Fellesorganisasjonen (FO) i Vestfold, Lise Kathrine Holm, er blant dem som reagerer sterkt på saken.

Hun mener at helseminister Bent Høie (H) med innføringen av egenandel gjør det langt vanskeligere for unge å søke hjelp for rusproblemer og psykiske lidelser.

– Helseministeren har valgt å heve terskelen så mye at vi ikke lenger når de mest sårbare unge. Om du er 19 år, sliter med depressive tanker og angst og har begynt å røyke hasj for å dempe plagene: Vil du brukt 345 kroner på snakke med en behandler i 45 minutter, spør Holm.

– Arbeidsuhell

Fram til 1. januar var alle under 30 år som søkte hjelp i Psykiatrisk ungdomsteam eller ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP), fritatt for egenandel. Men ved innføringen av et nytt innsatsstyrt finansieringssystem for helseforetakene forsvant fritaket.

Et teknisk arbeidsuhell, mener Holm, som også er hovedtillitsvalgt ved Sykehuset i Vestfold.

FO har gjort Helsedirektoratet oppmerksom på saken.

– Men de sier at de ikke vil gjøre noe med dette, og at det er opp til helseforetakene, sier Holm til NTB.

– Vi har forsøkt å protestere på innføring av egenandel overfor sykehusledelsene, men er avvist med at dette er bestemt fra høyeste hold, sier hun.

FO i Vestfold har nå sendt en bekymringsmelding om saken til Vestfold-benken på Stortinget.

– Ugreie konsekvenser 

Statsminister Erna Solberg (H) har gjentatte ganger uttalt at hun vil styrke rus- og psykiatriomsorgen. Innføringen av egenandel er å gå stikk motsatt vei, mener Holm.

– Dette vil få en rekke ugreie konsekvenser. Det blir mye vanskeligere å opprettholde et lavterskeltilbud, sier hun.

Holm peker på at ungdom ofte har dårligere økonomi enn voksne, at mange med problemer er ambivalente til å søke hjelp, og at ungdom kan ha dårlige relasjoner til foreldrene sine og ikke vil at det skal vite om behandlingen. Dermed kan de heller ikke spørre om penger til dette, påpeker hun.

– Stemmer bare delvis

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet sier til NTB at påstandene fra FO i Vestfold bare er delvis riktige.

– Dersom behandlingen ved BUP startet før pasienten har fylt 18 år, hender det at den fortsetter fram til fylte 23 år. Det er også mulig at det i enkelte tilfeller gis tjenester også til pasienter som er eldre enn 23 år. Dette vil sannsynligvis særlig gjelde behandling ved psykiatriske ungdomsteam (PUT), sier hun.

– Det har vært ulik praksis ved de forskjellige poliklinikkene om hvorvidt pasienter innen barne- og ungdomspsykiatrien over 18 år har betalt egenandel eller ikke. I BUP har mange pasienter eldre enn 18 år ikke betalt egenandel, mens pasienter ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) har måttet betale egenandel, sier Erlandsen.

Holm mener at det nye regelverket kan føre til at unge forskjellsbehandles avhengig av hvor de kommer fra i landet.

– Det er uheldig, sier hun.

Helse- og omsorgsdepartementet skal nå undersøke saken nærmere.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken