Gå til sidens hovedinnhold

Trump kan vinne selv om Clinton får flest stemmer

Artikkelen er over 4 år gammel

Vippestatene avgjør valget i USA

Forklaringen er at USAs president ikke velges direkte av folket, men av en gruppe valgmenn som er sendt ut fra landets delstater. For å vinne, trenger en kandidat å få minst 270 av de totalt 538 valgmennene.

Store California har 55 valgmenn, mens de sju minst folkerike delstatene og hovedstaden Washington bare har tre hver.

Det amerikanske presidentvalget er dermed ikke ett nasjonalt valg, men snarere 51 enkeltvalg der vinneren i en delstat i all hovedsak får samtlige valgmenn.

Les også

Slik er valgdagen i USA

 

Stater som avgjør valget

I noen av delstatene er vinneren så godt som gitt på forhånd, som i California og Alabama, hvor henholdsvis Clinton og Trump leder stort. Så i praksis avgjøres valget i de såkalte vippestatene, der begge partier har en mulighet til å vinne.

I år er det 13 slike vippestater, ifølge RealClearPolitics ' oversikt. De viktigste av dem er Florida, Pennsylvania og Ohio, med henholdsvis 29, 20 og 18 valgmenn. Men også North Carolina, New Hampshire, Virginia og Nevada kan bli avgjørende.

Systemet gjør det mulig å bli president uten å ha fått flest stemmer nasjonalt. Det skjedde da republikaneren George W. Bush vant i 2000. Han fikk 271 valgmenn, til tross for at demokraten Al Gore fikk over en halv million flere stemmer på landsbasis.

Les også

Dette kan skape kaos på valgdagen i USA

 

Valget til Kongressen

På samme stemmeseddelen som amerikanerne skal stemme på Clinton eller Trump, skal de også velge hvem som skal være deres representanter i Kongressen. Hele Representantenes hus og en tredel av USAs senatorer skal utpekes.

Mens Republikanerne trolig beholder flertallet i Huset, er partiets flertall i Senatet truet. Bare ti demokratiske senatorer kjemper om gjenvalg, mens Republikanerne må forsvare 24 av sine plasser i kammeret.

I partiet frykter mange at Trumps upopularitet kan dra med seg senatsflertallet i dragsuget.

Amerikanske velgere stemmer sjelden på ulikt parti i kongressvalget og i presidentvalget. Og jo flere misfornøyde velgere som blir sittende hjemme, jo færre stemmer får partiets senatskandidater.

Flere andre kandidater

En rekke andre kandidater stiller også i presidentvalget. De viktigste er libertarianernes kandidat Gary Johnson og Det grønne partiets Jill Stein. I tillegg er Evan McMullin en faktor i delstaten Utah.

Ingen av de to førstnevnte har noen realistisk mulighet til å vinne, men de kan likevel bli tungen på vektskålen. Den av Trump og Clinton som mister færrest velgere til tredjekandidatene, vil tjene på det.

Hvis mange stemmer på en tredjekandidat, blir marginen mindre. Tidligere erfaringer har vist at færre faktisk stemmer på de såkalte tredjekandidatene enn målingene har antydet på forhånd.

Innsettes 20. januar

Det er teoretisk mulig at hver kandidat vinner 269 valgmenn. Da er det opp til Representantenes hus å avgjøre hvem som blir USAs neste president.

Ifølge meningsmålingene ligger republikanerne an til å beholde sitt flertall i Huset, og dermed vil Trump etter alle solemerker bli USAs 45. president i det svært usannsynlige tilfellet av uavgjort.

Den neste presidenten blir tatt i ed foran Kongressen 20. januar neste år.

 

(©NTB)