Vil skille ulven og lammet

Lederne i landets rovviltnemnder sammen med statsrådene Tine Sundtoft og Sylvi Listhaug: Fra venstre Jørund A, Ruud (Buskerud), Siv Jacobsen (Oslo, Akershus, Østfold), Ann-Hege Lervåg (Nordland), Arnfinn Nergård (Hedmark), Johan Roald Karlsen (Troms og Finmark), Noralv Distad (Vest-Agder, Rogaland, Hordaland) og Ivar Odnes (Oppland).

Lederne i landets rovviltnemnder sammen med statsrådene Tine Sundtoft og Sylvi Listhaug: Fra venstre Jørund A, Ruud (Buskerud), Siv Jacobsen (Oslo, Akershus, Østfold), Ann-Hege Lervåg (Nordland), Arnfinn Nergård (Hedmark), Johan Roald Karlsen (Troms og Finmark), Noralv Distad (Vest-Agder, Rogaland, Hordaland) og Ivar Odnes (Oppland). Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Et mye tydeligere skille mellom områder med rovdyr og områder der beitedyr har fortrinnsrett. Det lover regjeringen og vil ha hjelp fra de lokale rovviltnemndene.

På klassebildet ser du politikerne som skal prøve å praktisere den meget vanskelige rovdyrforvaltningen der både rovdyr og beitedyr skal ha plass i naturen: Det er statsrådene Tine Sundtoft og Sylvi Listhaug og de folkevalgte lederne av landets åtte rovviltnemnder.

Mandag møttes de for andre gang etter regjeringsskiftet og statsrådene legger stor vekt på at forvaltningssonene skal bli tydeligere.

– Vi oppfordrer derfor nemndene til å jobbe med soneinndelingen. Ikke bare innenfor egen region, men også på tvers av forvaltningsregionene. Det er svært krevende å ivareta målsettingen både for beitedyr og rovdyr og derfor er det viktig med et godt samarbeid på alle nivå, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Bedre forvaltning

Hun trekker fram tre områder der hun mener regjeringen har endret rovviltforvaltningen i riktig retning.

De har satt klare tidsfrister for behandlingen av søknader om fellingstillatelse og klagebehandlingen av disse. De har åpnet for raskere uttak av rovdyr som utgjør et skadepotensial i prioriterte beiteområder. Og nå ber de rovviltnemndene om å vurdere tydeligere soneinndeling når de skal gjennomgå sine forvaltningsplaner.

Det er nemlig en forutsetning at sonene får en arrondering som gjør det praktisk mulig å få til et tydeligere skille mellom rovdyr og beitedyr.

For oppdelt

Både miljøministeren og landbruksministeren mener at enkelte forvaltningsplaner har for oppdelte områder både for rovdyr og beitedyr og dette øker konfliktene over tid.

– Det blir en arealdifferensiering som i for liten grad tar hensyn til rovdyrenes levesett og mulighet for å oppnå bestandsmålene for store rovdyr. Områder som prioriteres for beitebruk bør også være sammenhengende og ha en arrondering som gir reell mulighet for levedyktig næringsdrift med beitedyr, sier Sundtoft.

Nå oppfordres rovviltnemndene til å legge vekt på dette og samarbeide med naboregionene før de fastsetter nye forvaltningsplaner.

– Vi er svært opptatt av en tett og god dialog med rovviltnemndene og vil møte dem igjen om et halvt år. Vi er helt avhengig av å ha velfungerende rovviltnemnder, sier Sundtoft.

I departementene mener de også at ordningen med åtte forvaltningsregioner og rovviltnemnder generelt har fungert bra.

Mer aktiv

– Møtte du fornøyde nemndsledere?

– Jeg tror de er fornøyde med at vi fører en mer aktiv rovviltpolitikk og så fikk vi en del konkrete innspill, blant annet om jerv, sier Sundtoft.

Nå skal det også fastsettes nytte norske bestandsmål for ulv.

– Men vi må ha en ordentlig prosess og det rekker vi ikke å gjennomføre i år. Men rovviltnemndene skal få saken til uttalelse når det er klart, sier hun.

Vil til Stortinget

Lederne av rovviltnemndene vil møte medlemmene av Stortingets energi- og miljøkomité for sikkerhets skyld.

– Vi har oppfattet budskapet om å se mer på soneinndelingen for å få et sterkere skille i forvaltningen. Vi er vel litt i tvil om hvor «saliggjørende» det er, sier lederen av rovviltnemnda i Oppland, Ivar Odnes.

Raskere uttak av rovdyr som kan gjøre skade i beiteområdene er et godt svar på noen av de utfordringene.

Tviler fortsatt

Men tvilen og frustrasjonen gnagger også etter mandagens møte med miljø- og landbruksstatsrådene. Det er mange tiltak som de har foreslått og ikke har fått svar på. Etter møtet med Sundtoft og Listhaug vil de nå til Stortinget.

– Vi er enige om at energi- og miljøkomiteen også trenger en oppdatering, sier Odnes.Jerv er fortsatt et stort problem i Oppland. Ifølge Odnes er det minst dobbelt så mange ynglinger som fastsatt i bestandsmålet. Det er fire. Nå er antallet kanskje opp i ni. Av en lisensjaktkvote på åtte dyr, ble det felt bare halvparten.

Ikke fått svar

– Vi er også nokså enstemmige om at vi ikke har fått svar på de forslagene vi kom med for å gjøre lisensjakten mer effektiv. Derfor må vi se hvordan vi skal organisere oss, sier Odnes.

En mulighet er bruk av kommunale fellingslag i kombinasjon med Statens naturoppsyn.

Konfliktfylt

I Oppland skal også forvaltningsplanen vurderes etter tre år. Odnes mener at endringer av soner uansett vil være konfliktfylt. Men det er positivt at det er åpnet for å diskutere bestandsmålet mellom regionene og vurdere om dagens fordeling er riktig.

Artikkeltags