Tiltaltes mor til de etterlatte: – Jeg syns det er forferdelig det dere må gå gjennom

Tiltaltes mor fikk i retten spørsmål fra blant annet den tiltaltes forsvarer, Nora Hallén.

Tiltaltes mor fikk i retten spørsmål fra blant annet den tiltaltes forsvarer, Nora Hallén. Foto:

Fredag fortsatte rettssaken mot den drapstiltalte 17-åringen. Drapstiltaltes mor sa at etter at hun kom med bekymringsmelding for sønnen sin på ungdomsskolen fikk hun høre at alt sto bra til. Hun henvendte seg også til de etterlatte i retten og sa: – Jeg syns det er forferdelig det dere må gå gjennom.

DEL

– Det skjedde en endring på ungdomsskolen i niende klasse. Det er vanskelig å si når endringa kom. Det gikk stort sett bra på barneskolen og han gjorde det bra faglig. Overgangen til ungdomsskolen gikk bra, men så ble han mer innesluttet. Han sluttet å ha med venner hjem og trakk seg mer inn på rommet der han ville sitte i fred, sa moren i tingretten fredag.

– Vi tenkte at det ikke var unormalt

Torsdag vitnet tiltaltes far, fredag startet dag fem i rettssaken med at moren vitnet. Hun forteller mye av det samme som faren om at den skoleflinke gutten endret seg til å bli innesluttet og stengte seg stadig mer inne på gutterommet uten å ha noe kontakt med venner.

– Vi tenkte at det ikke var unormalt at en ungdom trakk seg mer inn på rommet sitt og han var tenåring. Han snakket ikke om følelsene sine og det ble en vanskelig tid, sa moren.

Hun synes utviklingen for sønnen gikk feil veg. Etter hvert gikk hun til en ansatt på Vinstra ungdomsskole der hun delte sin bekymring.

– Vi fikk beskjed om at alt var fint og at han alltid sto sammen med medelever i friminuttene. Det var bra han fikk frisk luft og han hadde alltid noen. I ettertid har jeg jo få fått vite at han sto der, men han sto alltid utenfor, sa moren.

Tok opp bekymring med kommunen

Moren forteller i retten at hun før julen 2017 tok opp sin bekymring om sønnen med en etat i Nord-Fron kommune. Hun fortalte til etaten om sønnen som var uten venner og at han framsto som sosialt mistilpasset.

– Jeg fikk til svar at dette ikke var noe alvorlig å bekymre seg for. Jeg fikk beskjed om at sønnen vår hadde det trygt hjemme hos oss. Jeg slo meg til ro med det, sa moren.

Moren fikk et nytt faresignal om sønnens utvikling da han leverte sin engelsktentamen i tiende klasse på ungdomsskole. Sønnen leverte en tentamen der han skrev om vold og drap på kvinner.

– Engelsklæreren kom og sa at jeg måtte se på tentamen hans siden det var vanskelig å gi karakter. Grunnen var at i den første delen skrev han dårlig, men i den frie delen veldig bra. Læreren hadde vist den til en annen lærer for å bestemme karakter, men denne læreren sa at jeg måtte si til sønnen at han ikke må skrive så grov tekst siden sensor kunne nekte å rette, sa moren.

Hun fikk beskjed fra læreren om at det ikke var uvanlig at ungdommer skriver slike tekster, og fikk skryt av læreren for den gode språklige teksten sønnen skrev.

– Jeg så at det var grovt innhold, men kanskje var det inspirert av en film han hadde sett. Jeg tenkte ikke så mye mer over det og slo meg til ro med det lærerne hadde sagt. Jeg sa ettertrykkelig til sønnen min at han ikke skulle skrive slike tekster på tentamener. Ellers skrøt jeg av at det var en god engelsk tekst, språklig sett. Jeg tok det ikke opp med min mann, sa moren.

Håpet ting ville bedre seg

Hun håpet ting ville forbedre seg da sønnen startet på Vinstra videregående skole. At han ville få mer sosial omgang og venner. Det gjorde det ikke.

– Det kom som et enormt sjokk på oss da det skjedde. I ettertid har vi reflektert over hvordan sønnen var og hva som skjedde. Det var en svært vanskelig tid, og han ble stadig mer innelukket, sa moren.

En tydelig preget mor henvendte seg direkte til de etterlatte til stede i rettssalen, avdødes søster og far.

– Jeg syns det er forferdelig det dere må gå gjennom, sa moren før hun brast i gråt.

Etter pågripelsen tok det tre måneder før foreldrene fikk møte sønnen.

– Det var fryktelig vanskelig for oss at han var 16 år og satt på isolasjon. Vi fikk ikke treffe han og det var uvirkelig at det tok tre måneder før vi fikk treffe han. Jeg har gjort alt jeg kan som mor, sa en preget mor i retten.

Artikkeltags