Ødelandet - med for mye penger

STORE PENGER: De virkelig store pengene i vårt land går til samferdsel, skriver Chr Anton Smedshaug. Han mener Norge øder kapitalen på prosjekter vi ikke trenger uten å sikre langsiktig omstilling. Bildet er tatt fra Biri der deler av dagens E6 kan gjenbrukes, ifølge Nye Veier AS.

STORE PENGER: De virkelig store pengene i vårt land går til samferdsel, skriver Chr Anton Smedshaug. Han mener Norge øder kapitalen på prosjekter vi ikke trenger uten å sikre langsiktig omstilling. Bildet er tatt fra Biri der deler av dagens E6 kan gjenbrukes, ifølge Nye Veier AS. Foto:

Av
DEL

AKTUELT
Norsk økonomi går godt om det måles etter overskudd på handelsbalansen inkludert olje, lav registrert arbeidsledighet og et statsbudsjett som har vært i pluss i årevis. For ikke å glemme verdens største pengebinge når 9 600 mrd. kroner deles på et folketall på 5,34 mill. Norge kan nå begrense seg til å bruke «bare» tre prosent av verdien av oljefondet for å få statsbudsjettet til å gå rundt, ned fra fire prosent før 2017 – da oljefondet var mye mindre. Nå dekker oljefondet 17–18 prosent av statsbudsjettet.

Spørsmålet er da hvordan vi bruker pengene våre for å skape omstilling fra oljen, dvs. ny industri, framtidsrettet samferdsel og institusjoner – og et forsvar som står i forhold til at vi er verdens rikeste land med store naturressurser.

Industriens andel av BNP er nå nede i 7 prosent. Den var på 8 prosent etter finanskrisen i 2008, mens handelsbalansen for Fastlands-Norge er minus 250 mrd. Industriinvesteringene har siden 2013 ligget langt under investeringene i kraftforsyning, uten at det er fordi kraftkrevende industri stimuleres.

Samtidig er samferdselsbudsjettet gjennom Nasjonal transportplan (NTP) doblet fra 508 mrd. kr i 2014–23 til 1064 mrd. i 2018–2029. «Omstillingen» vår synes drevet av kraftforsyning, veier, anlegg og flyttinger/ombygginger av fungerende strukturer.

Vi kan begynne med Andøya. Her skal en godt fungerende flybase flyttes til Evenes, til tross for at Andøya ønskes av våre allierte. Denne flyttekostnaden på minst 4–5 mrd. kr kunne vært spart. Norge har også lagt ned Nord-Europas beste flybase, Bodø, med missilsikre bunkre for 72 fly, for så å sette Norges største investering, F-35 jagerne, i skur på Ørlandet. Videre er Rygge sivile lufthavn nedlagt, mens det planlegges en tredje rullebane på Gardermoen til 19 mrd. kr.

I Oslo er Nasjonalgalleriet på flyttefot. Munchmuseet flyttes fra Tøyen til strandkanten og Deichmann skal ned i samme område, slik at alle signalbygg og institusjoner samles i et belte 100 meter fra sjøen. I praksis er man i ferd med å gjøre Oslo nord for Karl Johan til distrikt, med kostnader i 10-milliardersklassen.

Regionreform, nærpolitireform og sykehusreformer, samt flytting av Ullevål sykehus, medfører nye titalls mrd. i kostnader til nybygg. Felles for alle løsningene i Oslo er at det frigjøres store tomter for boligutbygging og dermed en ytterligere vekst i eiendomssektoren. Det blir mye aktivitet av slikt, men kun et land med store oljeformue kan finansiere slik ikke-produktiv virksomhet.

Selv om Forsvaret og institusjonsflytting er store saker, går de virkelig store pengene til samferdsel. Der konkluderte Ekspertutvalget for samferdsel nettopp med at «vi kan få bedre mobilitet og samtidig bruke mindre penger i transportsektoren».

Det kan gjøres ved å ikke bygge ny langdistansejernbane parallelt med dagens nye motorveier, satse på ferjer framfor bruer og tunneler, og satse på elbusser framfor trikk.

Vi øder kapitalen på prosjekter vi ikke trenger uten å sikre langsiktig omstilling. Det går så lenge vi kan øse av Oljefondet til ethvert prosjekt som innebærer asfalt, flytting eller omlegging. Det vil ikke vare evig.

Oppsiden er at det fullt mulig å flytte penger på statsbudsjettet til nødvendige satsinger på ny industri, fornyelse i jordbruket og såkornfond til private initiativ over hele landet. Statkraft kan f.eks. beholde mer av eget overskudd for å sikre ny fornybar energi, gjennom bla. opprusting av eksisterende vannkraft og satsing på havvind.

Vi kan gå over fra olje til elektrisk framtid ved å satse på fornybar sjø- og luftfart, noe som er naturlige valg, for et spredtbebodd land med lang kystlinje, der all prosessindustri ligger ved sjøen.

Videre er det mange muligheter for å bidra til bibliotek, idrettsanlegg, skolefrukt og -melk til den oppvoksende slekt, og annen progressiv politikk i en tid der forskjellene øker og fødselstallene faller, dersom de små prosjektene vektlegges mer enn de store.

Problemet er ikke mangel på penger, men kanskje dét er selve problemet.

Christian Anton Smedshaug, daglig leder Agri Analyse

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags