Gå til sidens hovedinnhold

Økende fattigdom

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Alle med ansvar og påvirkningskraft bør lese hva forsker Lena Lossius Westbys uttaler til GD 7. apr. Forstår vi hva det betyr å være fattig? spør hun. Hun gir et par eksempler, men bare den som er fattig eller har opplevd fattigdom på nært hold kan gi et fullstendig svar. Men alle som har litt innlevelse og utrustet med normale sosiale instinkter, vil føle at dette er helt galt.

Hva er det som foregår i samfunnet som gjør at vi har denne økende ulikheten som fører til at flere blir fattige? spør hun. Svarene er forutsigbare og vil ganske sikkert ikke berøre de mest utslagsgivende årsakene. Sannsynligvis vil vi i stedet se en konkurranse om å lindre håpløsheten med penger. Slik er politikken blitt. En politikk som først fører folk ut i fattigdom. Og så ydmyker man dem med ytelser fra det som før i tiden ble kalt fattigkassa.

Dersom man vil lete etter årsaker, er det uunngåelig å berøre et tabu. FNs klimapolitikk. FN har gjennom politisk manipulering forfremmet en ikke verifisert vitenskapen til avgjort vitenskap.
Vellykket bruk av kjente virkemidler, med skremsler som det sterkeste, har gitt regjeringer diktatorisk makt. Vi lar oss diktere, enten det beror på frykt eller aksept. Det er ikke lett å nå verken de skremte eller de overbeviste med fakta. Et diktatur må etter hvert ta i bruk knebling av ytringsfriheten. Det er tilfellet i Norge hva klima og offentlige media angår.
Ferskeste eksempel på politikernes frykt for fakta er reaksjonen på Klimarealistens tilbud til landets ordførere om å motta geolog Gregory Wrightstones bok, Motvekt. To høyrepolitikere rykker ut anbefaler ordførerne om å ikke motta (eller lese?) boka.
De vet kanskje ikke at Wrightstone arbeider som Expert Reviewer for FNs klimapanel (IPCC) i den kommende klimarapporten (AR6).

Avmakt er en vond følelse og den følelsen har jeg daglig. Årsaken er at å nå klimamålene er overordnet alle andre hensyn.
Håpet er stort, men troen er svak på at kommunestyrene tar hjerne og hjerte i bruk, og for sin kommune adopterer FNs bærekraftsmål nr. 1 som overordnet: Utrydde alle former for fattigdom.

Helge Rud, Lillehammer