Lillehammer kommune har gjennomført flere investeringer i blant annet nye skolebygg, omsorgsplasser, vannverk og brannstasjon. Gjelden knyttet til disse investeringene er likevel mindre enn vi kan få inntrykk av.

Av kommunens samlede gjeld er ca. 1,8 milliarder knyttet til selvkostområdene, og startlån i Husbanken som kommunen videreformidler. Startlån gis til personer i kommunen som har utfordringer med å komme seg inn i boligmarkedet. Dette er altså låneforpliktelser som betjenes av lånetakere, og ikke av kommunen. Dette er trolig det beste tiltaket for å kunne sikre at flere får sin egen bolig.

Kommunens reelle gjeldsbelastning, som må håndteres over kommunens vanlige driftsbudsjett, er ca. 2,6 milliarder. Det er håndterlig.

Kommunen har de siste årene hatt overskudd på driften, og vi har klart å sette av penger til disposisjonsfond. Det har bidratt til at vi har klart å bygge opp en økonomisk buffer for krevende perioder. Det gjør at fremtidige investeringer i mindre grad må lånefinansieres. I årene som kommer må vi sette «tæring etter næring» og være varsomme med nye låneopptak.

Vi har også spart opp et pensjonsfond på 2,975 milliarder for å håndtere våre pensjonsforpliktelser på 2,962 milliarder. Vi har dermed mer i pensjonsfond enn våre forpliktelser, noe som gir trygghet for framtiden.

Lillehammer kommune har også en solid egenkapital, blant annet i form av kraftaksjer (arvesølvet vårt). Kommunens eierandel på 12,6 prosent i Innlandet Energi Holding har en verdi på ca. 3 milliarder. Det er et stykke over de 2,6 milliardene vi har i gjeld. Å vurdere et salg av disse aksjene er selvsagt uaktuelt for oss. Men verdien av aksjene viser hvor viktig det rødgrønne flertallet og vår eierstrategi har vært for kommunen vår.

Med unntak av korona-årene, har Lillehammer hatt en jevn og god vekst i antall arbeidsplasser i kommunen. De siste årene har veksten i antall arbeidsplasser vært større enn i våre nabokommuner. Dette til tross for at Lillehammer med sine mange arbeidsplasser innen turisme og varehandel fikk en alvorlig knekk i pandemiårene. At vi i samme periode mistet mange arbeidsplasser på grunn av Høyreregjeringens tvangsreformer hører også med til historien.

Innhentingen fra bunnåret må derfor sies å være svært godt, og det viser at Lillehammer har et solid næringsliv som akter å skape arbeidsplasser når forholdene ligger til rette for det. De statlige arbeidsplassene utgjør også en viktig del av det samlede arbeidsmarkedet som er selve grunnlaget for velferd og velstand i kommunen vår. Og det skal vi være stolt av.

Det er mye positivt å vise til i Lillehammer. Med en 34. plass i kommunebarometeret for 2023 er vi blant de aller beste kommunene i Innlandet. Kommunen har gjennom årene hatt gode plasseringer i ulike kåringer, med blant annet 10.plass i Sentios borgerundersøkelse om kommuner det er best å bo i og gode plasseringer i NHOs kommune NM. Det er gledelige tall som viser at det har gått bra i Lillehammer gjennom det siste tiåret.

Det er selvsagt flere ting som kan og bør bli bedre. Det gjelder både innen økonomi og velferdstilbud for våre innbyggere. At politiske partier har ulike meninger i en valgkamp er en selvfølgelighet, og det må vi akseptere. Tross våre uenigheter bør vi kunne enes om at Lillehammer faktisk er en god kommune å bo i og har potensiale for å kunne bli enda bedre. Vi vil alle det beste for kommunen vår, det er derfor vi stiller til valg.

Mizanur Rahaman, gruppeleder for SV
Anders Brabrandt, varaordførerkandidat for Ap
Lillehammer