Mens bombene faller over noen av Europas beste kornarealer, har flere fått opp øynene for matberedskap. Den kritiske verdenssituasjonen med svekket matproduksjon, usikre forsyninger og sterkt økte priser har vist hvor viktig det er at hvert land er mest mulig selvforsynt med mat. Dette er vesentlig ikke bare for egen beredskap og samfunnssikkerhet, men også av etiske hensyn. Som et av verdens rikeste folk kan vi ikke sitte på toppen av kloden og kjøpe mat ut av hendene på befolkningen i fattige land.

Vår egen matproduksjon har også stor betydning for hvordan landet vårt ser ut og for at vi kan fortsette å leve i lokalsamfunnene våre. Ringvirkningene av matproduksjonen er enorme, både når det gjelder bondens kjøp av varer og tjenester, og når det gjelder vår viktige næringsmiddelindustri.

Men hvor flinke er vi til å koble betydningen av egen matproduksjon med selve grunnlaget for produksjonen – matjorda? Vår erfaring er at dyrket mark fort blir salderingspost når kommuner, fylkeskommune og stat jakter innbyggere, skattekroner og det som overflatisk kalles vekst og utvikling ved å anlegge nye boligområder, næringsbygg og veger.

Vi vil derfor minne om at jordvern ikke er en bonde-sak. Det er en svært viktig samfunnssak som vi alle må engasjere oss i! Norge har kun tre prosent dyrket mark, og matjord er et knapphetsgode. Det tar minst 1000 år å danne et ti centimeters lag med matjord. Matjord er dermed i praksis en ikke-fornybar ressurs. Det er derfor svært vesentlig å ta vare på det vi har av dyrket mark. En bit omdisponert her, og en bit nedbygd der, blir i sum til enorme arealer. Siden 2. verdenskrig er 600.000 dekar jordbruksareal bygd ned. Per dags dato er over 80.000 dekar jordbruksareal avsatt til utbygging av bolig og næringsarealer i landets kommuneplaner.

Heldigvis har det nasjonale jordvernmålet blitt betydelig innstrammet de siste årene. Stortinget vedtok den hittil siste innstrammingen i 2021. Maksimalt 3000 dekar dyrket mark skal nå omdisponeres årlig. Dette betyr at omdisponeringen skal ned med en firedel.

Dette må få konsekvenser for all kommunal og regional arealplanlegging, og fordrer en klar endring av praksis! Og det er ingenting å vente med, for en ytterligere innstramming er på trappene. I slutten av mai vedtok flertallet på Stortinget at det skal utarbeides en ny jordvernstrategi til våren 2023, og at det der skal innarbeides et mål om maksimal årlig omdisponering på 2000 dekar.

Nåværende regjering har gitt klar beskjed om å skjerpe jordvernet, senest i et brev til alle landets kommuner i mars. Fra i år kan kommuner søke om midler til å lage en kommunal jordvernstrategi, og regjeringen har konkret oppfordret til at det vedtas en nullvisjon for omdisponering av dyrket mark. Regjeringen har også bedt kommunene om å benytte planrevisjoner til å tilbakeføre arealer som er omdisponert til jordbruk der hvor det er mulig.

Med dette har vi i Jordvernalliansen i Innlandet en klar forventning og oppfordring til kommunene og fylkeskommunen: Det er nå særdeles viktig at jordvern blir førende i kommunale planverk. Det trengs konkrete tiltak og mål for jordvernet, og vi mener i likhet med regjeringen at det bør innlemmes en nullvisjon for omdisponering av dyrket mark. Særlig gjelder dette bolig- og næringsbygg, hvor det er fullt mulig å drive arealplanlegging på andre arealer enn dyrket mark. Alle kommuner bør dessuten ta en gjennomgang av hvilke omdisponerte arealer som kan tilbakeføres til landbruk. Her er det store produksjonsarealer som kan reddes for framtida!

Det er på høy tid å endre vegplanleggingen på grunn av jordvern. Det må være slutt på ekstravagansen i vegutbygging, med ukritisk brede anlegg for firefelts motorveg og arealkrevende kryss tett i tett, pluss sikkerhetssoner med store støyvoller. Vi er klare på at det er mulig å bygge E6, E16, Rv4 og RV 25 på langt mer skånsomt vis for dyrket mark, enn hva som hittil har vært tilfelle. Vi må tørre å diskutere hvor mye dyrket mark det er etisk forsvarlig å ofre for å kjøre til Oslo sju-åtte minutter raskere.

Og husk dette: Innlandet er midt i matfatet. Vi har en svært viktig rolle for matproduksjonen og matberedskapen i landet. Politikere og myndigheter over hele fylket har derfor et ekstra stort ansvar på vegne av hele befolkningen.

Arbeidsutvalget i Jordvernalliansen i Innlandet,
Lars Opsal jr, Innlandet Bondelag,
Odd Erik Kokkin, LO Innlandet,
Stephan Viehmann, Naturvernforbundet i Innlandet,
Lars Arne Mjørlund, Innlandet Bondelag