Gå til sidens hovedinnhold

Om å kvitte seg med historien

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vågå kommune har funnet ut at de eier noen kunstverk som er tilfeldig plassert og tilfeldig lagret. (GD papiravisen 12.11.) Dette har resultert i at de vil selge disse for å bedre på kommuneøkonomien.

Hallo! Dette vil være som en dråpe i havet, og knapt nok det. Vågå og Norddalen har vært usedvanlig flinke til å ta vare på tradisjonell arkitektur og byggeskikk, matkultur og egenart for bygda. Dette står det stor nasjonal respekt av. At den samme kommunen vil kvitte seg med portretter av bygdas tidligere offentlige personer, som prester, klokkere og lærere, er helt uforståelig.

Det er mulig Hamsun har mye rett i at «om hundre år er allting glemt», men det får da være måte på. Nettopp gjennom en profesjonell billedkunst, tilgjengelig for de fleste, vil en bevare og få en bevissthet om det som har vært, på godt og vondt. Dette er viktig for en lokal identitet og tilhørighet.

Eiere har dessverre ofte urealistiske forhåpninger til hva kunst er verdt, særlig portretter. At en kommune får en oversikt over hva den eier av kunstverk er bra og burde være en selvfølge. Et råd vil være; ta det som er kunstnerisk profesjonelt og godt laget, som arbeider av Kristen Holbø, og det som er historisk viktig. Presenter dem skikkelig (informasjon om kunstner, tidsepoke og den eventuelt portretterte) og heng arbeidene et sted hvor offentligheten kan få tilgang til dem. Det vil gi kommunen en kulturell og varig kapital som er mye viktigere enn noen stakkars skilling i lomma, som er brukt opp før kommunen får snudd seg.

Svein Olav Hoff, Lillehammer