Om statuer som er der, og den ene som er borte

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Lillehammer har et ikke ubetydelig antall skulpturer og statuer plassert på høyst ulike steder i og utenfor sentrum. Noen har en høy kunstnerisk verdi, andre en mer historisk betydning, et ønske om å hedre en person eller en hendelse som vi mener bør huskes også i ettertid. Noen, men det er de færreste, er et eksempel på begge deler, som Ludvig Wiese på Lilletorget, trolig Norges fineste frakkeskulptur. Uansett så er det en mening bak, om den ikke alltid er like godt begrunnet.

Birkebeinerstatuen for eksempel, den foran biblioteket, står der den gjør, trolig fordi giveren ville se den fra sitt direktørkontor. At Torstein Skevla og Skjervald Skrukka er på vei med kongssønnen mot Bergen, er selvfølgelig en bagatell i denne sammenheng.

Han lille raringen foran sykehuset, han med frakk og litt for korte ben, han står der fordi noen hadde vært i Amerika og syntes han var fin. Så de sendte han etter med båten. Men han står der fortsatt, der vi er blitt vant til å se han, akkurat som alle de andre, det vil si, nesten alle de andre.

Anders Sandvig, han som satt på Stortorget og holdt i den tina, mens han betraktet oss som gikk forbi, og vi betraktet han, han er borte. Han ble løftet med kran og kjørt opp på Maihaugen i høstkveldens regn og mørke. Det var en avtale, ble det sagt, mellom ordføreren og direktøren for Stiftelsen Lillehammer Museum. Men er det mulig da, at en ordfører blir enig med en direktør og så bestiller de en kranbil og gjør det? Flytter statuen. Kan en ordfører gjøre det? Flytte en statue eller gi den bort, fordi hun synes det er en god ide. Neste gang tar hun kanskje Tårnpetter eller Wiese.

Logisk sett så har jo Wiese mer å gjøre i byavdelingen på Maihaugen enn Sandvig. Det er tross alt Wiese som skal ha grunnlagt byen.

Sandvig-statuen sto på Stortorget fordi byen gjorde ham til æresborger og syntes han fortjente en plass midt iblant oss. Men det gjør han ikke lenger, forstår jeg. Direktøren, han som er på vei ut, skal ha sagt da de firet statuen ned i byavdelingen den oktoberkvelden, at nå var Sandvig kommet hjem. Men hvordan kan en statue som aldri har vært der, komme hjem igjen? Hvis det var Sandvig han mente, så har vel han aldri vært borte fra Maihaugen, selv om de i sin tid gjorde det de kunne for å distansere seg fra navnet hans.

Som dere ser, er det et par ting jeg ikke forstår, som jeg ikke helt har fått til å gå opp. Men så har jeg da heller aldri vært direktør eller ordfører (og takk for det!) eller hatt spesielt gode ideer, så det er vel der det ligger!

Gunnar Tore Larsen, Lillehammer


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags