Gå til sidens hovedinnhold

Oppgjørets time

Artikkelen er over 1 år gammel

gd mener Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Vi går noen spennende dager i møte. Gjennom noen beinharde uker har Regjeringen fått arbeidsro for å håndtere smittespredning og omstillinger i helsevesenet for å håndtere smittede som blir alvorlig syke. Opposisjonen mot Regjeringens tiltak er omvendt proporsjonal med smitteraten. Etter noen dager med opphetet debatt om hvordan fellesskapet har sviktet sårbare grupper disse ukene og om tempoet i gjenåpningen av samfunnet, går politikken de neste dagene inn i en slags oppgjørets time.

Nå kommer Regjeringen med forslag til revidert nasjonalbudsjett, og med neste års opplegg for kommuneøkonomien. Det som normalt er en budsjettrevisjon, blir nå i realiteten et helt nytt budsjett. For med pandemien følger også en økonomisk krisetilstand, der inntektene stuper i både privat og offentlig sektor. Samtidig organiseres samfunnet nå på måter som driver kostnadene i været, i forsøk på å holde pandemien fortsatt under kontroll.

Det er åpenbart for alle at halvfulle klasserom og skolebusser gir oss en skole som er dramatisk mye dyrere enn normalt. Slike kostnadsbilder ser vi på en rekke samfunnsområder. Disse tilleggskostnadene vil vi dra med oss helt fram til at et vaksinasjonsprogram er satt ut i livet. Det betyr at vi akkurat nå ikke aner hvor lenge vi skal drive på denne måten.

For å unngå dramatiske kutt i velferdstjenestene, må løftene om å kompensere kommunenes ekstrautgifter innfris. Kommunal sektor må i tillegge kompenseres for et betydelig fall i skatteinntektene, ikke bare dette året, men også det neste.

Så langt har vi smurt økonomien ved å ta penger fra oljefondet. Det må vi fortsatt gjøre, men vi kan ikke gjøre bare det. I debatten om et krisebudsjett, må vi også vurdere skatteendringer. Det venter tøffe tak i Stortinget.