Opprør mot giganten

Arbeiderpartiets nederlag handler om partileder Jonas Gahr Støre, om partisekretær Kjersti Stenseng, og om å ta et oppgjør med gammel Ap-politikk som ikke holder.

Arbeiderpartiets nederlag handler om partileder Jonas Gahr Støre, om partisekretær Kjersti Stenseng, og om å ta et oppgjør med gammel Ap-politikk som ikke holder. Foto:

DEL

gd mener
Kommune- og fylkesvalget
ble et opprør. Velgerne vender Regjeringen ryggen. Det er for så vidt ikke så oppsiktsvekkende. Regjeringen Solberg har virket i seks år. Når indre strid forsterker en ellers normal regjeringsslitasje, får regjeringspartiene rett og slett juling.

Det spesielle ved 2019-opprøret, er at det også rammer det største opposisjonspartiet. Ikke så mye på grunn av det Jonas Gahr Støre og mannskapet har gjort eller ikke gjort de intense ukene i august og september. Snarere fordi partiet både har famlet og somlet de to åra som har gått etter det dårlige stortingsvalget for to år siden.

Vi snakker ikke om fravær av mål og gode hensikter, men om å overbevise velgerne om at man kan mer enn å kritisere, og om at man faktisk er et reelt alternativ.

Det som var giganten i norsk politikk Arbeiderpartiet, det brede folkepartiet, opplever en massiv velgerflukt. Innlandet har vært en Ap-bastion. Nå blør Ap samtidig med regjeringspartiene, og partiet blør like mye i bygd som i by. I bygd til Sp, og i by til SV og MDG. Det er altså de nærmeste som forsyner seg grovt av det som var Arbeiderpartiets. Det gir kanskje et lite lys i mørket, for dem som opplevde mandagens stemmeopptelling som det store nederlagets timer.

Arbeiderpartiets analyseringsarbeid og jakt på forklaringer må starte forfra. Det må letes etter et sett av forklaringer på hvorfor mye har gått galt. Jonas Gahr Støre er en del av forklaringen, fordi han har vært sentral Ap-politiker med betydelig innflytelse langt tilbake i tid.

Det handler også om partisekretær Kjersti Stenseng, som tok tak etter nederlaget i 2017, men som ikke fant retningen for å ta partiet ut av uføret. Ap aner rett og slett ikke hvordan de skal møte sine tidligere velgeres avmaktsfølelse på noen av de viktigste politikkområdene.

Vi kan gjerne bruke organisering og finansiering av sykehusene som eksempel. Velgerne oppfatter at Arbeiderpartiet vil bruke mer penger enn regjeringspartiene. Man kan vise sine gode hensikter ved å foreslå økte bevilgninger, men politikk er noe mer. Partiet vinner ikke tilbake velgere de har tapt på dette feltet før vi også får noen erkjennelser av at den styringsmodellen Ap valgte for sykehusene, ikke er god nok.

Politisk ansvar og ansvarlighet handler om mer enn å sørge for penger. For Arbeiderpartiets del handler det også om å ta et oppgjør med egen politikk som ikke har fungert godt nok. Kall det gjerne politisk ærlighet og oppriktighet.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags