Ordførerne har et utviklingsspøkelse hengende over seg

Av
DEL

leserinnlegg

Hallvard Grotli har en fin kronikk i GD om Sp, men jeg mener at han tar et for langsiktig perspektiv på partiets nye makt i gamle Oppland. De nye og veldig mektige ordførerne må ta ansvar i dagens virkelighet – som de er valgt til å forvalte – ikke den eventuelle fremtidige strukturen.


Sp har fått mange ordførere og de må ikke vente på omorganisering i form av kommunereform for å få på plass bedret økonomi og bedret styring i sine kommuner. De har gått til valg på at de vil lede sine kommuner og da må de faktisk gjøre nettopp det – være ledere – inntil videre i dagens struktur.


Ordførerne er de øverste ledere i sine kommuner og de har under seg 500–2.000 ansatte–de er konsernsjefer–de er toppledere og de er øverst på pyramiden over mange underliggende ledd med sjefer som skal sørge for god og effektiv drift innen kommunens mange oppgaver. Det er en krevende oppgave–spesielt i det offentlige, hvor de fleste viktige beslutninger av betydning fattes politisk, og ikke administrativt.


Under seg har de som sin nærmeste medarbeider rådmannen eller kommunedirektøren, som det vel nå heter, men de må lære seg–hvis de ikke kan det – at det er ordfører / kommunestyret / formannskapet som er den øverste ledelsen i kommunen–med ordfører som styreformann og rådmannen som etterfølgende utførende leder, med begrensede fullmakter til eget initiativ. Det er ikke som i private bedrifter hvor administrerende direktør har en større myndighet.


Ledelsesrollen/styreformannsrollen er sannsynligvis ikke våre nye ordførere klare til å ta. Ta for eksempel de nye ordførerne i Lillehammer (ikke Sp), Øyer og Gausdal–alle kommer fra administrative stillinger inne i systemet til fylkeskommunen og / eller Fylkesmannen i Innlandet. Blir overgangen til å bli konsernsjefer for stor for de, eller klarer de å vokse inn i nye og langt større posisjoner? Det er uansett et sprang for dem. Jeg misunner ikke dem det, men folket har valgt dem til å forvalte en endring.


De må ta ansvar nå. Det er behov for kutt, og som i privat sektor nytter det ikke å kutte i produksjonen i stedet for i administrasjonen–da går bedriften konkurs. Tapper du bedriften for produksjon, tapper du verdiskapningen i bedriften. Det er nettopp det vi ser i kommunene–det kuttes kun i produksjonen (tjenesteyting)–ikke i administrasjonen–i Lillehammer, i Gausdal, i Ringsaker, i Løten, i Elverum osv.


Hvorfor er det sånn? Jo, som GD skrev for litt siden: «desto nærmere kommunalsjefen du kommer, desto stillere blir det». Våre svakeste sitter/ligger på institusjon og lar seg dope ned eller bli overflyttet hjem til tross for at de trenger 24/7 pleie–har vi som samfunn sviktet det Einar Gerhardsen bestemte for 50 år siden?


Sp sine ordførere har fått sine posisjoner – nå er det pay back time. Hva gjør de for å skape bedre lokal styring, de kan ikke bare dilte etter Slagsvold Vedum, men må daglig styre sine kommuner. De er i begynnelsen av en fireårs periode ved roret–de må lære å være modige og kloke ledere, frigjøre seg fra tidligere tenkning, finne nye løsninger og effektivisere kommunen samtidig som de opprettholder tjenesteproduksjonen.


De fleste av dem har samtidig et utviklingsspøkelse hengende over seg. Folketallet går ned, de må tenke annerledes. Som jeg har skrevet før–se til Vang i V.

Per Tore Teksum, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags