Otta på kartet

Av
DEL

aktuelt

Hvorfor står Tynset på alle kart og oversikter jeg får når det er snakk om lokalisering eller omorganisering av statlig aktivitet og arbeidsplasser, mens Otta sjelden eller aldri står der?

Jeg tror ikke det er så enkelt som å si at «regjeringen bryr seg ikke». De fleste gjennomganger av offentlig sektor er gjort av et bredt sammensatt utvalg fagfolk. Ikke av politikere. Ser en til organiseringen av nye Innlandet fylke, er det ikke noe der som taler for at politisk farge spiller all verdens rolle. For heller ikke der er Otta «på kartet». Nortura, Senterpartiets egen «bastion», vil også fjerne Otta fra sitt kart.

Svaret kan være at det er tilfeldigheter. Eller det kan være at Tynset ikke er relevant å sammenlikne med Otta. Det kan også være noe med staten. Eller noe med regionen. Eller tok OL på Lillehammer «hele kaka» fra Nord-Gudbrandsdal?

Akkurat nå er Innlandet «too much» Lillehammer og Hamar. Jeg håper den dragkampen snart kan avsluttes og at resten av det nye fylket blir tilgodesett med tjenester, oppgaver og arbeidsplasser som de fortjener.

Også i Sykehuset Innlandet er det «too much». På sentralisering og spesialisering. Rundt Mjøsa og i Østerdalen. På statens regning. Mens de lokalmedisinske sentrene på Otta og på Fagernes, eid av kommunene, må ta fra egen lomme. Skrekkscenariet er at vi ender med tre statlige sykehus i Østerdalen og ingen i Gudbrandsdalen.

Det er nok grunner til å mobilisere. Og det er nettopp det som skjer på og rundt Otta nå. Ja, i store deler av Gudbrandsdalen. Aksjonen «Kua mi får dere aldri», med over 14 000 støttespillere, har kastet seg inn i kampen for nytt Gudbrandsdal Slakteri. På Otta.

Jeg håper «Kua mi får dere aldri» motiverer til større folkelig innsats og lokal mobilisering. På flere områder. Det er trender i tida for å spille mer på lokale ressurser og sirkulær økonomi. Digitalisering skaper også nye muligheter. Lokalt.

Selv prøver jeg å engasjere meg det jeg kan for Otta og Ottadalen. Flomsikring av Otta sentrum og opprydding etter flommen i Skjåk er de siste eksemplene på det. Mandag er jeg i Vågå for å se på flomsikring der og mulig nytt småkraftverk som en del av løsningen på det.

I tillegg skal jeg også få en orientering om arbeidet med flyplass. For mitt vedkommende handler det utelukkende om elfly-plass. Framtidas småfly vil ha elektrisitet, hydrogen og biofuel som drivstoff. Om det blir i Vågå eller på Frya? Ja takk, begge deler!

I det hele tatt er Gudbrandsdalen et spennende testbed for elektrifisering, digitalisering og klimatilpasning. Vi har Klimapark2469, nasjonalparker, rovdyr, store idrettsarrangementer, rikelig med strøm – og dessverre en del naturhendelser som gjør at vi kan teste ut ny teknologi. Det være seg apper, droner, elektriske fly eller gravemaskiner - eller velferdsteknologi.

Tynset brukte nesten 20 år på å vinne fram med lokalisering av nytt helsearkiv på Tynset. Regionrådet må gjerne se på om det er læring å hente fra den prosessen. Eller reise over fjellet vestover til Nordfjord og nye Stad kommune. Med nytt Statens hus, Nordfjord sjukehus som i praksis er blitt et lokalmedisinsk senter (eid av staten) og en offensiv satsing på digitalisering, kan det være inspirasjon å hente til en ny type samarbeid mellom stat og kommuner.

Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre


Ketil Kjenseth

Stortingsrepr. (V), Oppland
Leder av Stortingets energi- og miljøkomite

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags