Nordmenn har generelt stor forsvarsvilje, og oppslutningen rundt NATO-medlemskapet er historisk høy. Dette er noen av konklusjonene i en meningsmåling bestilt av Folk og Forsvar. Skal vi håndtere krise eller konflikt over tid krever det økt fokus på både planlegging, forbedrede beredskapsstrukturer og trening av disse.

Krigen i Ukraina har gitt økt fokus på Norges forsvarsevne og beredskap. Selv om tilliten til beslutningstagerne er høy i befolkningen generelt, er også forventningene til beredskapen høy. Våre naboland satte umiddelbart i gang med storstilt opprustning etter Russlands invasjon av Ukraina. Det samme bør vi kunne forvente i Norge.

En økende del av befolkningen mener dagens forsvarsbudsjett er for lavt. Landsrådet for Heimevernet ønsker 300 millioner øremerket kapasitetsøkning og trening. Det er en liten investering i veldig mye trygghet. Sivilberedskapen har på sin side fått avsatt 418 millioner kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette er små summer, som skal dekke mye. Pengene skal fordeles på politiet, PST, videreutvikling av varslingssystem for digital infrastruktur og økt operativ evne i Sivilforsvaret.

Beredskap er imidlertid mye mer enn Forsvaret. Situasjonen i Ukraina viser oss hva som skjer når infrastruktur og kommunikasjon blir ødelagt, og burde være en klar vekker for våre beslutningstagere. I det vinteren slår til for alvor, er praktisk talt hele landet uten strøm. Norge bør snarest sette fokus på å sikre nødvendige tjenester for sivilbefolkningen, slik at offentlige leveranser kan opprettholdes i en krisesituasjon. Industri og næringsliv bør i større grad samarbeide med det offentlige om en felles sikkerhetsstrategi.

Befolkning må også i økende grad bevisstgjøres på hva som forventes av dem. Egen beredskap er en vesentlig del av totalforsvaret. I Norge sier 6 av 10 at de kan klare seg med vann, mat og varme i tre dager, hvis situasjonen skulle kreve det. Aktivt informasjonsarbeid og bedre rolleforståelse kan bidra til å øke dette tallet.

Pandemien og den påfølgende krigen har vist oss at ting vi tar for gitt, fort kan bli borte. Ingen hadde vel forestilt seg at Norge skulle få mangel på elektrisitet og medisiner? Beredskapslagre må derfor opprettes og vedlikeholdes i langt større grad enn hva som er planlagt i skrivende stund.

Hendelser vil i fremtiden utfordre oss på alt fra grunnleggende behov knyttet til mat, helse, og energi - for ikke å snakke om transport og kommunikasjon som nødvendige virkemiddel for å holde samfunnshjulene i gang. Vi må derfor øke innsatsen og oppmerksomheten om beredskap på alle nivå i samfunnet og tar derfor også til orde for et beredskapsløft i Norge.

Skal vi håndtere krise eller konflikt over tid krever det økt fokus på både planlegging og forbedrede beredskapsstrukturer.

I en krise må også samfunnet støtte Forsvaret i større grad enn i fred. Det krever at vi øver, planlegger og arbeider mer med beredskap og sikkerhet i hele samfunnet.

Beredskap har en kostnad. Også om den aldri må tas ut i full skala. Vi har som samfunn ikke råd til å la være å heve vårt totale beredskapsnivå.

Jon Kristiansen, styreleder Folk og Forsvar/regiondirektør NHO - Innlandet
Kristin Sæther, nestleder Folk og Forsvar/LO-sekretær