Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Bare ordet politikk, kan få enhver ung innbygger til å få et slørete blikk. Vanskelige tema, tunge dokumenter, store avgjørelser og langtekkelige møter er ikke nødvendigvis det en person i 20-åra lengter etter. Det er ikke rart at det etterlyses flere unge politikere over hele landet.
Selv i Gudbrandsdalens mest urbane by og utdanningssted, Lillehammer, er kun 8,20 prosent av politikerne som stiller til årets kommunevalg yngre enn 30 år. Kun 21 personer av de 256 som står på partienes lister har ikke fylt 30 år ennå. Rykker vi en aldersgruppe opp, viser listene til partiene i Lillehammer at 14,45 prosent er mellom 40 og 30 år.
Folk i alderen 20 til 24 år er det faktisk flest av på Lillehammer. 30-34-åringer er det også en god del av, det samme gjelder 50-60- åringene. Befolkningssammensetningen er derfor ikke alene grunn nok til å forklare alderssammensetningen blant politikerne som stiller til valg i år.
Hva er det som får så få unge til å engasjere seg politisk? Kommunepolitikerne tar jo beslutningene som står hverdagen vår nærmest. Lokalpolitikerne påvirker hvor mange barne- og ungdomsskoler kommunen skal ha, de legger føringene for hvilket tilbud som skal finnes i sentrum, de avgjør om det skal finnes fritidsklubber, gratis utlån av fritidsutstyr og de bidrar til at det finnes en kino, en svømmehall og sykkelveger. Lokalpolitikken ser innbyggerne konkrete resultater av, men det er ikke alltid innlysende at politikk ligger bak. Skal flere unge engasjere seg, kan dagens politikere ha mye å hente på å henvende seg til de unge voksne der de er. Det er ikke i kommunestyrene.
En rapport fra Ungdommens ytringsfrihetsråd (Fritt Ord, 2021), viser at ungdom ofte lar være å engasjere seg, fordi de ikke kan identifisere seg med noen andre stemmer i samfunnsdebatten. Unge og gode forbilder kan fornye partier.
Det tradisjonelle bondepartiet, Senterpartiet, har overraskende nok størst andel unge på årets valglister i Lillehammer. Kanskje kan partiet ha en ny vår i vente også med ny listetopp, Jon Grunde Roland, vel å merke født i 1965. Etter Senterpartiet følger Liberalistene og Partiet Sentrum. Arbeiderpartiet og Venstre har derimot bare under 10 prosent som er under 30 år på sin valgliste og Høyre og MDG kun rundt 3 prosent. Sistnevnte kommer derimot bedre ut når det gjelder andelen mellom 30 og 40. Det ferske og lille partiet Liberalistene troner på toppen også i denne aldersgruppen, fulgt av MDG, Høyre og Partiet Sentrum.
Et klokt parti lar nye og yngre stemmer slippe til i den offentlige debatten og sørger for opplæring som gjør at det føles tryggere å uttale seg og stå i stormene som vil komme. Velfungerende politiske organer viser raushet overfor nye politikere uten å bruke talerstolen som en politisk gapestokk. Kloke og eldre politikere evner å tre til side, slippe nye krefter og tanker til. Det er forfriskende for debatten, viktig for rekrutteringen til partiet og for forhindre en forgubbing av demokratiet. Utrolig nok er det faktisk ingen automatikk i at nødvendig kunnskap og klokhet vokser i takt med antall hår i øret.
Politikerne må vedta rammer for eget arbeid, som gjør det mulig å ta utdanning, ha en fulltidsjobb, partner eller familie og samtidig være politiker. Det er ingen selvfølge at en varaordfører kan jobbe delvis gratis fordi livssituasjonen muliggjør det.
Valglistene i Lillehammer byr på mange gamle og kjente navn. I tillegg til utskiftingen på topp i Sp, er Venstres Terje Kongsrud (født 1970), MDGs Marius Sunde (født 1980), Høyres Olav Sundfør (født 1971) og de tre nye partiene Industri- og næringspartiet, Liberalistene og Partiet Sentrum de største endringene før årets valgkamp starter. Måtte det bli en valgkamp som får flere unge engasjert i politikk.
Ønsker frikjøp av politikere: - Det kunne blitt gjort en mye bedre jobb om vi hadde hatt det som på Hamar og Gjøvik
