Gå til sidens hovedinnhold

Pampenes arena?

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.


Norges Skiforbund står midt i en gedigen omdømmekrise. Konflikten med hoppsjef Clas Brede Bråthen synes uløselig. Hoppere og trenere er i ferd med å miste den sjefen de har hatt i nesten 20 år. Skiforbundet er i ferd med å kaste ut en leder som ikke bare har gjort hoppidretten til en del av samfunnsdebatten, men som med sitt engasjement for likestilling også har stått for den viktigste moderniseringen av hopp på svært mange år.

Idretten liker å omtale seg selv som en stor folkebevegelse. I folkebevegelser gjemmer man seg ikke bak kommunikasjonsfolk, enten man er ansatt eller valgt. Det er trist å være vitne til hvordan hoppkomiteen i skiforbundet håndterer denne saken, og det er trist å se en forbundsledelse uten evne til å ordne opp.

Kanskje er ikke konflikten mellom hoppsjefen og hans foresatte godt nok belyst fra alle sider. Det er ikke Clas Brede Bråthens skyld. Prisen skiforbundet må betale, er tapt omdømme. Kanskje også tapte inntekter, fordi hopperne største sponsorerer har valgt å stå sammen med utøvere og trenere som støtter Bråthen.

Internasjonal toppidrett har i mange tiår framstått som et pampevelde. Det gjelder også skiidretten. Vi lager oss gjerne våre egne bilder av at slik er det ikke hos oss. Vi ser det særlig godt når vi diskuterer hvor vidt det er storsamfunnets ansvar å bidra til at norske arenaer og anlegg kan brukes til internasjonale mesterskap. Vi snakker om «den norske måten», og om en idrettskultur andre bør lære av. Kanskje er ikke den norske idrettskulturen særlig annerledes enn den internasjonale. Etterlatt inntrykk i konflikten mellom hoppsjefen og forbundet, er at det hjemlige pampeveldet neppe er særlig annerledes enn det internasjonale. Dessverre.