Et av de viktigste prinsippene i norsk lokaldemokrati er at det øverste folkevalgte organet er også det øverste beslutningsorganet. I kommunene er det kommunestyret og i fylkeskommunene er det fylkestinget som er det øverste folkevalgte organet. Å gå over til parlamentarisme i Innlandet vil i realiteten innebære at makt flyttes fra fylkestinget og ut til en håndfull politikere som blir valgt av de partiene som gjennom et samarbeid kan danne flertall.

Parlamentarisme er et byråkratisk og tungrodd system som vil øke avstanden mellom fylkestinget og administrasjonen ved at vi innfører et nytt ledd med godt betalte fylkesråd. Dette leddet består av politikere som blir valgt av de partiene som sammen kan danne flertall. I tillegg kan de også ha med seg noen rådgivere og sekretærer. Prislappen for et slikt system blir garantert flere millioner høyere enn dagens formannskapsmodell.

Hovedproblemet i Innlandet de kommende årene er mangel på penger til å satse på tjenester i fylkeskommunen. Det sier seg selv at det ikke blir ei krone mer til tjenestene ved at vi endrer politisk organisering. Med parlamentarisme blir det etter all sannsynlighet mindre penger til tjenestene.

Erfaringen fra Oslo og Bergen med sine stadige «byrådskriser» bør i utgangspunktet være nok til at Innlandet sier nei til et slikt system. Likevel ser det ut til at enkelte av våre folkevalgte vil gå videre og innføre parlamentarisme i Innlandet.

At våre daværende fylkespolitikere fra Hedmark og Oppland i 2018 framforhandlet en felles avtale om at den nye sammenslåtte fylkeskommunen skal ha formannskapsmodell kan heller ikke ses bort ifra. Vi kan riktignok ikke holde kommende fylkespolitikere ansvarlige for en avtale som ble inngått for 4-5 år siden. Men gjennom denne avtalen ble det skapt en forventning om at formannskapsmodellen blir en varig modell i Innlandet. Denne forventningen bør vi ta hensyn til.

I et parlamentarisk system flyttes den reelle makta ut av de folkevalgte organene og inn til de politikervalgte fylkesrådene og deres partigrupper. Informasjonstilgangen, dialogen med administrasjonen og styringslinja vil gå gjennom fylkesrådene. Det vil gi flertallet større makt og innflytelse. For opposisjonen og mindretallet vil situasjonen være annerledes.

Dagens formannskapsmodell er en godt og fungerende modell som legger opp til at flertall og mindretall har de samme tilgangene til informasjon og den reelle makta ligger hos fylkestinget. At denne modellen også er vesentlige rimeligere enn parlamentarisme, bør i seg selv være et argument for en fylkeskommune som mangler penger til viktige tjenester som skole, kollektivtrafikk og tannhelse. Derfor bør våre folkevalgte i Innlandet si nei til parlamentarisme i Innlandet.

Mizanur Rahaman, gruppeleder (SV), Lillehammer