Gå til sidens hovedinnhold

Pasientene ble ikke hørt - heller ikke denne gangen

Artikkelen er over 1 år gammel

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.


Dørene ved Granheim lungesykehus stenges for godt. Styret i Sykehus Innlandet har vedtatt det som har ligget i kortene lenge. Senest fredag morgen hørte styremedlemmer og ledelsen i Sykehuset Innlandet protestene til pasienter og ansatte, som møtte opp i Brumunddal i et siste forsøk på å overtale ledelsen før styremøtet startet. Til ingen nytte. Selv om styreleder Toril B. Ressem innrømmet at møtet med de berørte gir inntrykk, ble saken avgjort uten store protester fra styremedlemmene. De presiserte at det ikke er snakk om en nedleggelse, men en overflytting av oppgaver til sykehuset på Lillehammer.

Det har ikke vært enkelt å finne nye lokaler til pasientene. Valget landet på medisinsk avdeling, sammen med svært alvorlig syke pasienter og koronasmittede som må isoleres. Medisinsk avdeling mister samtidig både legestillinger, hjelpepleiere og sykepleiere. Ansatte er bekymret for pasientsikkerheten og advarer sterkt mot sammenslåingen, men dessverre til liten nytte. Sykehusledelsen fortsetter å styre i stø kurs mot et mål om å spare penger. Det er ikke rart innbyggere blir bekymret for hvordan de ansatte skal kunne klare å gi god nok behandling.

Etter fredagens vedtak er det ingen veg tilbake

Styret snakker varmt om god pasientbehandling. Det påpekes at det er bra å flytte kompetansen på lungebehandling inn i de større sykehusmiljøene, og at det er positivt at alt fra diagnose til rehabilitering samles under samme tak.

Etter fredagens vedtak er det ingen veg tilbake. Sykehusledelsen må nå vise hvordan dette blir god pasientbehandling. Sykehusledelsen må vise hvordan kritikere og skeptikere har feil.

Utfordringene vil bli mange. Døgnplassene skal reduseres fra 15 til 10, og allerede hardt pressede kommuner får mer ansvar. Adm.dir. Alice Beathe Andersgaard innrømmer at sykehuset og kommunene må samarbeide på en ny og bedre måte. Slikt samarbeid krever mer enn god vilje. Samtidig må pasientene trygges på at sentraliseringen ikke går på bekostning av pasientsikkerheten.