Pengene flyter dit makta er konsentrert

NYE REISEVANER ETTER KORONA: De siste månedene har vi sett en stor endring i folks reisemønster. Staten må ta et større ansvar for utbygging av bredbånd. Når flere får tilgang til høyhastighets bredbånd, reduseres behovet for å reise, skriver stortingsrepresentant Bengt Fasteraune (Sp).

NYE REISEVANER ETTER KORONA: De siste månedene har vi sett en stor endring i folks reisemønster. Staten må ta et større ansvar for utbygging av bredbånd. Når flere får tilgang til høyhastighets bredbånd, reduseres behovet for å reise, skriver stortingsrepresentant Bengt Fasteraune (Sp). Foto:

Av
DEL

LeserinnleggSenterpartiets hovedmål er å bygge et transport- og kommunikasjonstilbud som styrker næringslivet og gjør hverdagslivet til folk enklere. I ei tid med omstillinger i norsk økonomi, er god infrastruktur en nøkkelfaktor. Utbygging og vedlikehold av veger, kollektivtrafikk, havner og flyplasser må skje med staten i førersetet.

Det pågår teknologiske endringer som har potensial til å endre transport av personer og gods på en grunnleggende måte. Elektrifisering gir muligheter for miljøvennlig transport. Selvkjørende transport gir hyppigere avganger og et bedre tilbud. Tilrettelegging av folks reisevaner er avgjørende når vi skal investere på en klok måte. Likevel ­– aldri før har vi sett så store krefter blitt satt i sving for å sentralisere makt, folk og kapital. «Vi må tilpasse oss et samfunn som er i endring», har blitt gjengangeren i Stortingssalen. Det beste blir det bestes verste fiende.

De siste månedene har vi sett en stor endring i folks reisemønster. Det har dukket opp nye løsninger som sannsynligvis vil stå seg, også etter at koronasituasjonen er over.

Forskjellene øker, og vi blir fanget i en ond sirkel, der såkalte faglige utredninger konkluderer med at samfunnsøkonomisk må vi prioritere tiltak i og rundt sentrale strøk. Denne onde sirkelen må vi bryte opp, og det må skje nå. Det som må komme fram i debattene rundt omkring i hele Norges land, er når for eksempel eksportvegen E 136 over Lesja knapt er brei nok til to møtende vogntog, så bygger man ut E 18 Lysaker-Oslo, en strekning på 17 km, for 40 milliarder kroner.

De siste månedene har vi sett stor endring i folks reisemønster. Det har dukket opp nye løsninger som sannsynligvis vil stå seg, også etter at koronasituasjonen er over. Hvis en stor andel av arbeidstakerne i framtida kan velge en mer fleksibel arbeidstid med mer bruk av hjemmekontor, vil det bli mindre behov for økt kapasitet på kollektivtrafikken og vegene. Særlig i og rundt de største byene, der kapasitetsutfordringene er størst.

Det er store kostnader knyttet til å bygge ut infrastruktur som er dimensjonert for rushtidene, de få timene i løpet av dagen da svært mange bruker vegen, bussen og toget. Derfor må vi spørre oss, hva er behovet om 10, 20, 30 år? Er det like mange som er nødt til å være på jobb mellom 08.00 og 16.00? Når vi investerer i infrastruktur, må vi hele tida spørre oss hva som er det reelle behovet. Det er ikke et mål i seg selv å bygge størst og mest mulig, men det er et mål at folk skal komme seg raskt og effektivt fra A til B, når de trenger det.

Vi kan starte med oss selv, trenger vi å renovere et fylkeshus på Hamar for 350 millioner kroner for at ansatte i fylkeskommunen skal gjøre jobben sin?

En helt grunnleggende infrastruktur, som vi vet det blir mer behov for i årene framover, er bredbånd. Bredbånd gir mulighet for desentralisering. Senterpartiet er en forkjemper for desentralisering av arbeidsplasser. Vi vil gi folk muligheten til å bo i hele landet. Når vi nå ser at et selskap som Telenor varsler at de ansatte selv skal kunne velge om de vil ha hjemmekontor, betyr det i realiteten at arbeidsplasser kan desentraliseres helt hjem til der folk vil bo. Med ordentlig bredbånd kan arbeidsdagen fint gjennomføres i Dovre i stedet for på Fornebu. Vi kan starte med oss selv- Trenger vi å renovere et fylkeshus på Hamar for 350 millioner kroner for at ansatte i fylkeskommunen skal gjøre jobben sin?

Investeringer i infrastruktur må ses på som en helhet, og de ulike sektorene må ses i sammenheng. Senterpartiet har lenge tatt til orde for at staten må ta et større ansvar for utbygging av bredbånd. Mer penger til bredbåndsutbygging kan redusere behovet for å bruke penger på annen infrastruktur. Når flere får tilgang til høyhastighets bredbånd, reduseres behovet for å reise.

Bengt Fasteraune, stortingsrepresentant, Oppland (Sp)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags