Gå til sidens hovedinnhold

Pensjonister vil ha forhandingsrett

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Pensjonsreformen, som fikk virkning fra 2012 – fremstår mer og mer som et teoretisk prosjekt hvor OECD og EU skrev fasiten først – og så tilpasser man argumentasjonen i ettertid.

Reformen ble solgt inn som et «forlik» mellom partiene på Stortinget. Det skjedde etter en høring med partene i arbeidslivet, og med påstand om at ingen skulle tape på reformen - gitt at det ble tatt hensyn til levealdersjusteringen. I ettertid kan man si at det meste er gått galt.

Verst er det at pensjonistorganisasjonene mer eller mindre blir forsøkt umyndiggjort i et politisk spill gjennom å ha bli fratatt forhandlingsretten.

Politisk har partiene Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti – med støtte fra Fremskrittspartiet – valgt å kraftig underregulere pensjonene – gjennom å ikke sørge for dekke differansen mellom prisstigningen og opp til at pensjonistene minst sikres et nulloppgjør ved trygdeoppgjørene. Det har resultert i at forskjellene har økt, og livet er økonomisk blitt svært vanskelig for mange eldre. Spesielt de som er blitt alene – og blir påtvunget store prisøkninger, skatter og avgifter fra private det offentlige - uten å bli økonomisk kompensert for det.

Pensjonsavtaler er individuelle. At regjering og Storting skyver partene i arbeidslivet foran seg som et alibi for å forsvare forliket og underreguleringene blir helt feil. Individuelle pensjonsavtaler, etter avtaleloven, og kan ikke behandles på samme måte som kollektive avtaler etter arbeidstvist-/ tjenestetvistloven slik det gjøres i dag.

For de som har gått ut av arbeidslivet på vilkårene/ reglene fastsatt i pensjonsavtaler fra før 2012, har ingen motpart som kan endre på vilkårene i avtalen gjennom en endringsoppsigelse. Det betyr at det er vilkårene i den individuelle avtalen som skal legges til grunn. For de fleste pensjonister i dag skal det være uten fradrag på 0,75% på de årlige G-reguleringene – for det lå ikke som en forutsetningene i avtalene.

Med Pensjonistforbundet på laget, har Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet gått sammen om et dokument 8-forslag til Stortinget, med formål å rette opp deler av uretten som er begått mot pensjonister siden 2012. Et forslag som Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter.

I NRK Dagsnytt 18 den 12.11 – uttrykker Arbeiderpartiet likevel reservasjon på kravet om forhandlingsrett for pensjonistorganisasjonene og deltakelse i Teknisk beregningsutvalg (TBU).

Til Dagsnytt 18 den 12.11 sier en representant fra arbeidstakerorganisasjonen YS at det å gi pensjonistforeningene forhandlingsrett bryter med pensjonsforliket. Hva slags demokrati er det? Når LO har forhandlingsrett for ca 960 000 medlemmer, hvorfor skal ikke pensjonistforeninger få forhandlingsrett – som har konsekvenser for rundt 960 000 pensjonister?

Pensjoner pr definisjon er «utsatt lønn» - som arbeidstakeren har betalt inn på gjennom egenandel/ tariffestet andel, og gjennom skatter-, avgifter og trygdeavgift, og som pensjonister er part i.

Sett ut fra demokratiske prinsipper, partsrettigheter som beskrevet, er det ingen rasjonelle argumenter for å stenge pensjonistorganisasjoner ute fra å ha forhandlingsrett og deltakelse i TBU.

Jørund Hassel, Lillehammer