Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi har vært en del personer som hele veien har sagt at denne saken har blitt behandlet i feil rekkefølge. Vårt poeng er at det ikke skal være mulig å planlegge for en motorvei på 110 km/t over et våtmarksområde med lovens strengeste vern før dispensasjon er gitt.
MDG, halve Senterpartiet og Rødt sendte en lovlighetsklage tidlig i prosessen, som Statsforvalteren i Innlandet avviste. Dette gjorde at ting fortsatte i samme spor. Noe som er beklagelig i retrospekt da både tid og penger kunne ha blitt spart.
Lågendeltaets Venner har hele tiden vært klare på at vi ønsker å komme til bunns i dette, og fikk etter hvert med oss Naturvernforbundet lokalt og nasjonalt. Vi varslet at søksmål var aktuelt, men Miljødirektoratet ga oss altså medhold til slutt som de fleste bør ha fått med seg nå.
Likevel ønsket ikke flertallet i Lillehammer Kommunestyre eller Nye Veier å engang tenke på at premisset for 110 km/t begynte å falle, samtidig med at energiprisene går i været, og verden går sammen for å finne en løsning på naturkrisa å ha en plan B. Dette er både arrogant og selvfølgelig kostbart. En skandale!
De siste gangene har 21 mot 26 representanter i kommunestyret ønsket å avvente reguleringsplanen for området inntil en klage er ferdigbehandlet. Honnør til alle som har vært framsynte. Resten bør i beste fall ta en tur i tenkeboksen.
Dette er dyrekjøpte erfaringer, men for miljøbevegelsen og alle som bryr seg om naturvern er vedtaket en storstilt seier. Fra og med nå vil nok ingen planlegge for inngrep i naturvernområder før viktigheten av prosjektet er nøye gjennomgått, og i hvert fall ikke før dispensasjon er gitt.
Ringvirkningene blir store både på godt og vondt. Kortsiktig handler jo dette om både arbeidsplasser og masse utført arbeid som nå må skrotes. På lang sikt handler det om at naturens egenverdi får sterkere status, og at tiden der man bare kan kjøre over verneområder med viten om dispensasjon er over. Det første har konsekvenser for individer og økonomi på kort sikt. Det andre er fantastisk i all overskuelig framtid. Dette er et veiskille!
Fra og med nå av må man legge vekt på naturhensyn, og ta innover seg at lovens strengeste vern faktisk har betydning. Det er stort, riktig og viktig. Selv om jeg skulle ønske det ble sett på som en selvfølge før prosessen startet – og selv om jeg skulle ønske at de som ivrer etter større vei hadde lagt en plan B – siden muligheten for at hensynet til naturen ville bli vektlagt lå så framme i dagen.
Lars Giæver, Lågendeltaets Venner