Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Sviktende dømmekraft felte Anette Trettebergstuen. – Jeg har altså hatt en feil forståelse av måten man håndterer habilitetsregelverk på, jeg har trodd at man kunne drøfte navn og også foreslå navn selv om man var inhabil, og dette beklager jeg, meldte den tidligere Ap-statsråden.
For den som måtte tenke at å bruke en stråmann hvis egen posisjon ikke er innafor, er altså svaret nei.
Anette Trettebergstuens fall handler ikke om en glipp, en episode eller liten feil. Når statsminister Jonas Gahr Støre snakker om at Trettebergstuen har foreslått og oppnevnt gode venner flere ganger, får saken et meget sterkt preg av alvor. Selv om Trettebergstuen tok initiativ til egen avgang, var utfallet gitt. Det fantes ingen annen utgang på dette.
Det er bare få dager siden Ap-nestleder og kunnskapsminister Tonje Brenna måtte beklage brudd på habilitetsreglene. Stortinget har fulgt opp med å sende Brenna en rekke spørsmål de vil ha svar på. Brenna jobber med svarene, hun har lagt seg flat, beklaget og lovet bot og bedring. Brennas sak ville med stor sannsynlighet glidd over på stille vis, hvis det ikke hadde vært andre statsråder i samme båt. Nå får neppe heller Brenna fred med det første. Inntil fredag var Brenna et enkelttilfelle. Med Trettebergstuen er det to, og er det to vil de mest regjeringskritiske kunne snakke om «flere».
De to tilfellene er likevel ulike. Anette Trettebergstuen har både vært klar over og gitt uttrykk for at hun er inhabil overfor personer hun har utnevnt. «Ikke bare en gang, men to ganger. Og noen ganger på klart råd på at det ikke er innafor», sa statsministeren da han møtte pressen for å snakke om dette fredag formiddag. Hva galt har Støre gjort for å fortjene å få dette i fanget?
Det er naturlig å skille mellom uaktsomhet og overlegg. Den som både vet og snakker om at man vet, handler med overlegg. Og den som gjør slikt med overlegg, stiller både sjefen, kolleger og andre i forlegenhet.
– Jeg beklager på det sterkeste. Som statsråd er det nødvendig å ha full tillit. Det jeg har fortalt nå, fremmer ikke tillit, sa Trettebergstuen da hun møtte pressen fredag. Ute av regjering skal hun etter ferien tilbake til Stortinget, som Ap-representant fra Hedmark. Ap-representanter på Hedmarksbenken har historisk hatt både kraft og tyngde. Trettebergstuen må begynne på bar bakke, og det er ikke slik at tilgivelse automatisk betyr ny tillit. Vi skal ha et kommunevalg før fylkespartiene starter de prosessene som ender i nominasjonsmøter, men det er neppe åpenbart at hedmarkslista har noen plass for Trettebergstuen ved neste korsveg.
Trettebergstuen og Brenna henholdsvis var og er statsråder for et parti der mange fortsatt tiltaler hverandre som «kamerater» fra talerstolen og i allsangen. De siste dagene har kameratskap i politikken fått en nytt innhold, og plutselig ble «kamerater» noe litt halvkleint å snakke om. Politiske vitsemakere og motstandere har fått en lissepasning det ikke er mulig å ignorere.