Gå til sidens hovedinnhold

Plutselig innrømmer politikere at de ikke forstår ...

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi har hatt noen nye, dårlige dager for norske politikere. Midt i gjørmehølet står forholdsvis nyvalgt stortingspresident Eva Kristin Hansen (Ap), innvalgt fra Sør-Trøndelag, men de siste åra folkeregistrert med adresse i Ski kommune, så nært Stortinget at Hansen ikke har hatt rett til pendlerleilighet. Elendigheten i saken, handler om at hun har disponert en kåk hun ikke har hatt rett til. Selv om det er fire år siden hun sa opp pendlerboligen og denne saken dermed ikke akkurat er ferskvare, rasler Rødt, MDG, Frp og Høyre med sablene, og forlanget at Hansen svarer for seg.

Stortingspresidenten har lagt seg så flat som mulig. Hansen kan kanskje tenke at ligger hun flatt nok og rolig nok, er dette noe som går over.

Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Rigmor Aasrud fra Oppland, sier stortingspresident Eva Kristin Hansen (Ap) har handlet i god tro i pendlerboligsaken. Partifellene har ifølge Aasrud fortsatt tillit til presidenten sin. Det viktigste i Aasrud sin kommentar til NTB, er likevel at «sånne saker er ikke bra for oss på Stortinget. Jeg skjønner at folk stiller spørsmål ved det». «Sånne saker» gjør denne til en av flere, og til en slags politikkens ulykksalighet.

Stortingspresident Hansen sier hun har misforstått pendlerreglene. Hun sitter dermed i en båt med mange andre som ikke har forstått. Dette er det rare med politikken, – den er full av folk som knapt noen gang kan innrømme at de ikke forstår. Ikke før den dagen de er tatt med buksene litt langt nede, for noe som det ikke er mulig snakke seg ut av.

Vi har og har hatt mange i nasjonalforsamlingen som ikke har forstått. Det som skiller de folkevalgte fra folket, er at for folket er ikke manglende forståelse grunn god nok til å slippe unna med det, dersom man skulle ha gjort noe galt.

Det som skiller de folkevalgte fra folket, er at for folket er ikke manglende forståelse grunn god nok til å slippe unna med det, dersom man skulle ha gjort noe galt

I slutten av september fikk Riksrevisjonen klarsignal til at de kan gjenoppta kontrolleringen av Stortingets administrasjon. Hvilke saker de skal gjennomgå, er derimot uklart. Klarsignalet kom i kjølvannet av at flere representanter hadde måttet innrømme juks og fanteri. I et land som har byråkratiske kontrollregimer for det meste, skal vi altså også måtte bruke kontrollressurser på folk som må stå til rette for sine velgere hvert fjerde år, som misforstår, eller som ikke forstår og samtidig ikke har vett på å spørre seg for.

Problemet er ikke et svakt eller ikke-eksisterende kontrollregime, men for lite åpenhet og gjennomsiktighet. Folk som skal leve av politikken, bør også tåle at velgerne vet «alt». Politikere som ikke forstår kompliserte regelverk rundt egne fordelsordninger, bør i det minste forstå at reglene er laget for at hvem som helst skal kunne la seg velge. Dette er ingen buffé med godsaker der det er greit å forsyne seg med det man måtte la seg friste av.

Dette er ingen buffé med godsaker der det er greit å forsyne seg med det man måtte la seg friste av

Ulykksaligheten ved det Rigmor Aasrud omtaler som «sånne saker», er et etterlatt inntrykk av at folkevalgte for ofte kommer unna med sine «misforståelser», mens andre må slite med tilbakebetaling og straffeforfølgelse. Dette rammer tilliten til politikken som sådan, dermed også de fleste folkevalgte, og folk som gjennom hardt og ærlig arbeid virkelig har fortjent vår tillit.