Brann- og eksplosjonsvernloven slår fast at innsatsleder brann har ansvar på ulykkessteder eller når det brenner, inntil politiet er på stedet. Det er bra, fordi det alltid vil være en risiko for at politiet er sist på plass av nødetatene. Det er likevel uakseptabelt dersom andre nødetater må ta hånd om politioppgaver fordi politiet enten er underfinansiert eller organisert på måter som gjør at de praktisk talt alltid er sist på plass.

En time og 40 minutter tok det fra alarmen gikk til politiet var på plass. Det var den tid det tok å kjøre fra Dombås. Det er åpenbart at slik utrykningstid i enkelte situasjoner kan få katastrofale følger.

– Geografien får jeg ikke gjort noe med, sier politistasjonssjef Terje Krogstad. Det er det vel heller ingen som forventer. Trolig er de økonomiske rammene for de tjenester Krogstad skal organisere og administrere for små. Slik blir det tilfeldigheter knyttet til hvem som har vakt og hvor nærmeste patruljebil befinner seg i et stort distrikt, som avgjør om det tar 15, 60 eller 100 minutter fra alarmen går til patruljen er framme. Hvilken justisminister eller annen justispolitiker ville akseptert å leve med slik usikkerhet?

Krogstad vedgår at den lange utrykningstida er uheldig. Vi hadde gjerne sett at regional politiledelse kastet lys over situasjonen ved å snakker om hvilke ressurser som trengs for å organisere en annen og bedre beredskap enn det vi så eksempel på natt til mandag.

Det er slike forhold som er alvorligste ankepunkt mot politireformen. Distriktene blir salderingspost, og politiledelse og politisk ledelse mener åpenbart at dette er greit.

– Ressursene finner hverandre og blir i hvert fall fordelt på en stadig bedre måte, skriver stortingsrepresentant Ketil Kjenseth (V) i et debattinnlegg i GD. Mener Opplands-representanten at nesten to timers utrykningstid til en brann der det må evakueres folk er greit?

Brannvesenet har ansvaret til politiet kjem: – Belastande, seier brannsjef

– Det viktigste er at ingen ble skadet