Politiet gir tommelen opp for dusør som kan oppklare Anne-Elisabeth Hagen-saken

Dusør har vært et nytt tema i møte mellom politiet og familien til den forsvunne kvinnen.

DEL

[Nettavisen:] 31. oktober 2018 forsvant Anne-Elisabeth Hagen fra sitt hjem i Lørenskog, cirka 15 km øst for Oslo. I 70 dager holdt politiet saken skjult for offentligheten.

9. januar i fjor ble saken offentliggjort. Politiet har ikke klart å oppklare saken, og 35 etterforskere jobber på spreng med å løse forsvinningsmysteriet. I høst meldte VG nyheten om at familien vurderer å utlove dusør for opplysninger som fører til en oppklaring av saken.

Politiet har tidligere hatt betenkeligheter med at familien skal bruke dusør for å få opplysninger, men dette var på nytt tema i et møte familien hadde med politiet før jul, skriver Nettavisen.

Politiet: – Nye konkrete vurderinger

– Etter politiets oppfatning er det noen betenkeligheter når det gjelder å utbetale dusør, og vi har vært rådgiver overfor familien vedrørende dette. Dusør har på nytt vært tema, og vi har gjort nye konkrete vurderinger. Slik saken står nå har politiet ikke innvendinger til at familien eventuelt velger å bruke dusør som et mulig virkemiddel, sier politiinspektør Tommy Brøske til Nettavisen.

– Hvilke vurderinger er det som gjør at dere har snudd?

– Vi er ikke av den oppfatning at vi har snudd i vår rådgivning, men vektingen av fordeler og ulemper kan endre seg noe i ulike stadier i etterforskningen. Det bygger på konkrete vurderinger. Blant annet på det stadiet av etterforskningen vi er nå. Men dusør er et anliggende for familien.

I sommer hevdet VG også at familien skulle ha betalt i overkant av ti millioner kroner for å få bevis på at Anne-Elisabeth lever, men mottok aldri noen svar fra en antatt motpart. Opplysningene har så langt ikke blitt bekreftet.

– Betenkeligheter med dusør går blant annet på hvilke motiv personer kan ha og troverdigheten på opplysningene. På den annen side kan det føre til at informasjon som ikke ellers hadde kommet frem blir kjent. Dette har vi også tidligere gitt uttrykk for til familien, sier politiinspektøren til Nettavisen.

Familiens bistandsadvokat, Svein Holden, ønsker ikke å kommentere saken.

Øst politidistrikt har gjort en rekke søk etter den forsvunne damen, og jobber fortsatt ut ifra hovedteorien om at hun er drept, og at de etterforsker en drapssak.

I desember kom også den oppsiktsvekkende nyheten om at vitner hadde påstått å ha sett Anne-Elisabeth, noe som ble tatt seriøst.

– Nærmest usannsynlig at hun er i live

– Kan Anne-Elisabeth være i live, slik politiet vurderer det?

– Det er ingen aktiv etterforskning rundt det nå. Periodevis tas det opp. Vi har tidligere sagt at det er lite sannsynlig at hun er i live. Vi har fortsatt ikke fått noen livsbevis, og det har ikke vært noen ny kontakt med motparten. Vår vurdering er at det nå er nærmest usannsynlig at hun er i live.

Dette er saken:

  • 9. januar i år gikk politiet ut offentlig og bekreftet at Anne-Elisabeth Hagen (69) var forsvunnet fra sitt hjem i Sloraveien på Fjellhammar i Lørenskog ti uker tidligere.
  • Hagen forsvant fra boligen en gang mellom klokka 9.15 og 13.30 onsdag 31. oktober 2018.
  • Ektemannen – forretningsmannen og milliardæren Tom Hagen (69) – kom hjem rundt klokka 13.30 og varslet politiet en drøy halvtime senere.
  • Politiet holdt etterforskningen hemmelig og begrunnet det med grove trusler mot kvinnens liv og helse.
  • Det har blitt fremmet krav om 9 millioner euro i løsepenger betalt i kryptovaluta og fremsatt grove trusler i et brev etterlatt på stedet.
  • 11. februar ble det kjent at det hadde vært ny kontakt mellom antatte gjerningspersoner og Anne-Elisabeth Hagens familie på en ny plattform. Det er fortsatt kun snakk om enveiskommunikasjon.
  • 26. juni opplyser politiet at de har endret hovedteori i saken. Politiet anser det mindre sannsynlig at det dreier seg om en bortføring med økonomisk motiv. Hovedhypotesen er at Anne-Elisabeth Hagen ble drept.
  • 6. august opplyser bistandsadvokat Svein Holden at Hagen-familien har kontakt med kidnapperne, men at det fortsett ikke er gitt bevis på at hun lever. Holden formulerer det slik at det «sies klart» at hun er i live.Politiets hovedhypotese er fortsatt at Anne-Elisabeth Hagen er død.
  • 28. august gikk politiet ut med opplysninger om skosåleavtrykk de mener kan tilhøre en gjerningsperson.
  • I januar 2020 opplyser politiet at de anser det som nærmest usannsynlig at Anne-Elisabeth Hagen er i live, og at søket etter henne skal intensiveres.
  • Etterforskningen ledes av Øst politidistrikt med bistand fra Oslo politidistrikt, Kripos, Økokrim, Interpol og Europol.

Anne-Elisabeth har vært savnet i nærmere 450 dager. Siste sikre livsbevis er fra en telefonsamtale hun hadde med et familiemedlem klokken 09.14 samme dag som hun forsvant. Politiet har lagt en ny kvartalsplan for etterforskningen.

En av de viktigste oppgavene er å finne levninger.

– En annen prioritert oppgave er å intensivere søket etter Anne-Elisabeth Hagen. Det er gått 14 måneder uten at vi har fått noen livstegn. Det er ingen endring i vår hovedhypotese om at vi mener å står overfor en drapshandling. Det er viktig å finne henne. Det sitter blant annet også en familien som har behov for å få noen svar, sier Brøske.

– Hvor kommer politiet til å lete etter levninger?

– Det er snakk om utvendige- og innvendige søk, i ulikt omfang. Vi utelukker heller ikke søk i utlandet. Med kunnskapen og erfaringen vi har om nærområdet er det naturlig at det er ett av områdene vi kommer til å lete.

Andre prioriterte oppgaver er et prosjekt som internt kalles for gjenstandsprosjektet. Politiet jobber på spreng med å undersøke trusselbrevet som ble funnet av ektemannen Tom Hagen, konvolutten det lå i, skokjøp og skoavtrykk, og strips som er funnet i boligen.

– Mindre respons enn håpet

Det er spesielt skokjøp og skoavtrykk som har prioritet i dette prosjektet. I august gikk politiet ut med en etterlysning av skokjøpere av typen Sprox i størrelse 44, 45 og 46, som skal ha vært kjøpt i en Spar Kjøp-butikk i Norge i perioden august 2016 til mai 2019.

Skoavtrykk fra denne skotypen ble funnet ved åstedet inne i boligen.

– Responsen var mindre enn vi håpet på da vi gikk ut og etterlyste kjøpere som har betalt Sprox-sko kontant. Akkurat nå prioriterer vi derfor skokjøp som er betalt med kort, og jobber med å få oversikt over disse. Dette sporet er interessant for oss fordi vi mener skosåleavtrykkene er avsatt på sted og måte som er handlingsrelatert ved åstedet, sier Brøske.

– En av utfordringene er at selv om vi etterlyste skokjøp i størrelse 44-46, så er det ikke bare menn som har kjøpt slike sko. Det er kvinner også. Og det er en møysommelig jobb som må gjøres.

Fortsatt optimistiske

Det såkalte bilprosjektet er også viktig.

– Biler og identifisering av biler til og fra åstedet er sentralt for politiet, og vi har vært i kontakt med flere bileiere. Hvilken kontakt vi har hatt, og hvem som sjekkes ut av saken eller om noen av dem er interessante i saken, ønsker jeg ikke å kommentere, sier politiinspektøren.

Selv om det er krevende etterforsknings som gjenstår har Brøske og hans mannskaper håp om å få løst gåten. Det gikk ikke i 2019, men det nye året gir nye muligheter.

– Det var naturlig å ha en ambisjon om å klare å oppklare saken i løpet av 2019. Målet nå er så raskt som mulig. Men det er vanskelig, og det er mye jobb som gjenstår. Men vi er fortsatt optimistiske med tanke på å oppklare saken, avslutter Brøske.

Fant trusselbrev

Det var ektemannen, milliardæren Tom Hagen, som skal være god for 1,9 milliarder kroner, som meldte fra til politiet om det som kunne være en kidnapping. Da han kom hjem fra jobb rundt klokken 13.30 forsvinningsdagen, fant han blant annet en lapp med trusler om at kidnapperne ville ta Anne-Elisabeth av dage dersom han varslet politiet eller media.

Tom Hagen varslet likevel politiet etter kort tid, klokken 14.10.

Det skal også ha vært fremsatt et krav på ni millioner euro. De angivelige kidnapperne skal ha fremsatt kravet i kryptovalutaen Monero.

Det har ikke vært noen kontakt mellom Hagen-familien og de antatte kidnapperne på flere måneder, bekrefter Brøske til Nettavisen, noe som styrker politiets hypotese om at det ikke dreier seg om en kidnappingssak.

Trusselbrevet er en svært sentral del av etterforskningen.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken