Gå til sidens hovedinnhold

Politikere må styre framtidas samfunnsutvikling

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Måtte jeg aldri bli syk på dine mini-lokalsykehus, Trygve, uten fagmiljø. Måtte aldri våre barn bli avhengig av en lokal onkel politi når de kommer i en overgrepskrise. Og måtte aldri våre hjelpemannskaper fratas store fagmiljø, skriver tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang i en kronikk i Nettavisen. Senterpartiet har av Høyre politikere blitt beskyldt for å legge opp til smale polariserte og populistiske debatter, vi setter visstnok nordmenn opp imot hverandre og påstår at noen er viktigere enn andre. Fabian Stang sine ord taler for seg selv.

Senterpartiet er opptatt av hva slags samfunn vi skal ha. Vi vil ha tjenester nært folk, ta hele landet i bruk, utjevne geografiske og sosiale forskjeller, en sterkere omfordeling, beholde lokale tjenester og skape nye arbeidsplasser i hele landet. Når fellesskapet blir mindre, øker konfliktene.

Når Høyre-politikere snakker om å sentralisere for å desentralisere om stordrifts fordeler og robuste enheter, betyr det sentralisering og nedlegging. Vi har følt det på kroppen i Oppland. Tvangssammenslåing av fylkeskommuner, 27 politistillinger har blitt borte, domstoler blir nedlagt, skatteoppkreving sentralisert og nå et uttalt mål om 4–5 kommuner i Oppland.

Trenger vi å stå med lua i hånda?

Verdiskapingen er høyest i de minst sentrale kommunene i forhold til innbyggertall. Dette står i grell kontrast til antall arbeidsplasser, fordi mye av verdiskapingen utenfor byene krever få ansatte. Olje, gass, mineralressurser, vannkraft, landbruk, skogbruk, havbruk, utmark, reiseliv og produksjonsbedrifter legger grunnlaget for godt betalte jobber i byene, for å kontrollere, forvalte, videreutvikle, foredle, mene og synse.

Mange av arbeidsplassene i byene er bygd på distriktenes verdiskaping. 11 prosent av stillingene i Oslo er tilknyttet staten. I Norge har statlige arbeidsplasser økt med 15 prosent de siste årene. Utenom de største byene har den gått ned med 13 prosent. Isolert sett er sentralisering av universiteter og høyskoler den største urbaniserings maskinen.

Når Høyre påstår at vi ikke kan drive utjevning uten at det ligger verdiskaping i bunn så mener de selvfølgelig at det må bli slutt på «subsidiering» av distriktene uten å sette krav. Så feil går det an å ta. Distriktene blir ikke subsidiert de gir avkall på ressurser og bygger landet. Mye av dette er rettighetsfestede distrikts inntekter gjennom konsesjon og skattelovgivning. Hadde ikke kraftbransjen selv og opposisjonen på Stortinget mobilisert hadde til og med dette blitt satt i spill.
Dette må kompenseres med blant annet utflytting av statlige arbeidsplasser som igjen vil medføre at andre arbeidsplasser følger med.

Samfunnsanalysen som skal gi et beslutningsgrunnlag for sykehusstrukturen i Innlandet er en 450 siders konsulentrapport til 2,7 mill.kr, ført i penn av en urbaniseringsekspert som mener byer har høy verdiskaping ut fra hvem de er, hva de gjør og «fortetting». I byene er det høyproduktive tjenester, en god næringssammensetting og folk med høyere utdanning og høyere produktivitet. Mjøsbyen er lite integrert. De slår fast at Hamar har størst potensial til å trekke til seg mennesker fra byene, og mener sykehusene i Tønsberg og Sarpsborg vil «utkonkurrere» hovedsykehuset dersom det kommer nord for Brumunddal. For øvrig tar vi ikke inn den politiske dimensjon i våre samfunnsøkonomiske analyser, blir det sagt.

Hvem som skal ivareta politikken og distriktene når styret er kjemisk rensket for politikere kan vi jo alle reflektere over.

Bengt Fasteraune, stortingsrepr. (Sp), Oppland