Gå til sidens hovedinnhold

Politikerne danser med hyttemarkedet, men i utakt med demokratiet

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ofte stiller vi spørsmålet: Når er det bygd nok hytter, og hvem eier dette svaret? Så tegner vi opp to alternativer med forretning (markedskrefter og utbyggingsinteresser) på den ene sida og forvaltning (demokrati og politisk styring) på den andre. De fleste er tilhengere av demokrati og politisk styring, og nikker bekreftende når vi sier at det må være en fungerende forvaltning som eier svaret. Til tross for dette er vår observasjon at det er markedskreftene som herjer i det store og politikken som styrer i det små.

GDs oppslag 14. mai er på mange måter illustrerende. Omkring 55 % av de spurte i en meningsmåling Sentio har utført mener at hytteutbygginga må bremses. I Gausdal, Lillehammer og Øyer svarer hele 69 % det samme. Utbygginga fortsetter likevel i et tempo høyere enn noen gang. Politikerne danser med et brennhett hyttemarked, men er i utakt med demokratiet. Hvorfor blir det slik?

Noe av årsaken er at hytteutbyggerne fremmer sine innspill til kommunen. Ikke noe galt ved det. Men på samme måte som en må erkjenne deres kommersielle rolle må en forstå at langsiktig natur- og arealforvaltning, samfunnsberedskap, kostnader ved infrastruktur og andre samfunnsvirkninger ikke er deres kjernevirksomhet. Det er her kommunene og fylkeskommunen må være sin forvaltningsrolle bevisst, styre mot tydelige mål, og på veien stille seg nødvendige spørsmål som: Hva vil videre utbygging egentlig tilføre lokalsamfunnet? Hva vil vi med fjellene våre i et langsiktig perspektiv? Alle forutsetninger for god politisk styring ligger i plan- og bygningslovens bestemmelser.

De stykkvise initiativer til hytteutbygging kan ikke ende i et spørsmål om vedkommende utbyggingsaktør skal få lov til å bygge ut eller ikke. De må løftes inn i en større samfunnsanalyse der virkninger, konsekvenser og kostnader ved hytteutbygging åpent og kritisk belyses. Deretter må politikerne foreta en ærlig prioritering av de mange interesser til samfunnets beste i et langsiktig perspektiv. Kun på den måten tar en demokratiet på alvor. Der kritiske oppslag er mange og engasjementet mot videre hytteutbygging er stort: Hvordan kan vi få en bedre politisk styring?

Vi i Forum for natur og friluftsliv Innlandet ser særlig tre forbedringspunkter:

1) Samarbeide administrativt og politisk på tvers av kommunegrensene for mer helhetlig forvaltning av felles fjellområder

2) Utfordre tradisjonell linje mellom administrasjon og politikk. Gjennom klar rolleforståelse og gjensidig tillitt møtes i politiske verksted for å koble de folkevalgte tettere på de tverrfaglige samfunnsanalyser som må til (plan – teknisk – næring)

3) Løfte problemstillinger ut av tradisjonelle planprosesser, bruke media og nye kanaler for å belyse, og på den måten invitere allmennheten til debatt i forkant snarere enn å slukke branner i etterkant.

For hytteutbyggingen i Innlandet er det mange grunner til å trekke i bremsen, avvente nye reguleringsplaner og heller foreta grundige vurderinger i større planprosesser. Der må en stille seg spørsmålene: Hvor står vi? Hva vil vi med lokalsamfunnet og fjellene? Og hva gjør vi? Gjennom gode kommunale og interkommunale planer med tydelige styringssignaler kan en i sikre at demokratiet blir styrende i det store. Tydeligere politikk reduserer også omfanget av dispensasjonssøknader, og det sparer ressurser som nå brukes på klagebehandling og turbulens i kjølvannet av hytteutbygging på synkende legitimitet i befolkningen.

Morten Aas, koordinatorer, Forum for natur og friluftsliv Innlandet

Er fjellet fullt før det renner over?

Hyttekommuner i tenkeboksen

Lokalpolitikerne, ikke Staten, skal gjøre interesseavveininger!

Folk i Gudbrandsdalen vil bremse hyttebyggingen