Gå til sidens hovedinnhold

Politikerne kan ha makt til å styre bruken av fjellområdene

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Morten Aas, i Forum for natur og friluftsliv Innlandet, har 28. mai en analyse i GD av de krefter og interesser som bestemmer utbyggingen av hytter eller det jeg vil kalle fritidsboliger. Han stiller opp mot hverandre markedskrefter (utbyggingsinteresser) og offentlig forvaltning (demokrati og politisk styring). Han sier at markedskreftene styrer i det store og politikerne i det små. Det er jeg enig i, men må det være slik? Kan det ikke like gjerne være omvendt? Her er det snakk om hvem som tar makten. Utbyggingsinteressene eller politikerne.

Vedtak om utbygging av fritidsboliger fattes politisk i folkevalgte organer. I utgangspunktet er det i en kommune administrasjonen (kommunedirektøren) og politikerne som tillater, eller går i mot, å bruke et naturområde til fritidsboliger. «Redskapene» administrasjonen og politikerne har til rådighet, er lovverket, kunnskap om naturen, eventuelle planer for en langsiktig natur- og arealforvaltning og generell lokalkunnskap. Vedtak som fattes skal være nøytrale, ikke økonomisk interessebaserte og ikke fundert i bekjentskap og slektskap. Hvis administrasjonen og politikerne bruker disse redskapene vil de ha mulighet for å styre ikke bare i det små, men også i det store. Men dette betyr at en ikke kan tillate utbygging av fritidsboliger uten f.eks. å ha sikret en langsiktig vannforsyning, som det ser ut til ikke å være tilfelle i Skei-området og på Sjusjøen. Jeg tror faktisk mange lokalpolitikere er klar over hvilke redskaper de har, men av ulike grunner unnlater de å bruke dem.

Det er lettest å styre i det store når en har støtte hos innbyggerne. Det vil si å ha folkemeningen på sin side. Morten Aas nevner et oppslag i GD 14. mai om en representativ meningsmåling fra Sentio. Den viser at et flertall på 55 % ønsker å redusere utbyggingen av fritidsboliger. I Sør-Gudbrandsdalen (Øyer, Lillehammer og Gausdal) er vel 2/3 (69 %) for å bremse utbyggingen.

Morten Aas stiller spørsmål om hvordan en kan få bedre styring med utbyggingen av fritidsboliger. Ett av tre nevnte punkter sier at det både politisk og administrativt må samarbeides bedre på tvers av kommunegrensene, for en mer helhetlig forvaltning av felles fjellområder. Dette er det allerede nasjonal støtte for. I en stortingsmelding om friluftsliv (Meld. St. 18 2015-2016) sies det bl.a. i kapittel 6 : «regjeringen vil oppfordre kommuner med fjellområder med stort utbyggingspress om å utarbeide regionale planer….».

I de siste månedene har det i GD vært mange innlegg som foreslår samarbeid om felles arealplaner i fjellområdene i flere kommuner. Dette gjelder f.eks. Gausdal Nordfjell, i områdene ved Kvitfjell, Golå og Fefor. Dette vil således si Gausdal, Ringebu, Sør- Fron og Nord-Fron. I mange år har det vært foreslått en felles plan for fjellområdene i Øyer, Lillehammer og Ringsaker. Behovet for dette er nå påtrengende.

Innlegget til Morten Aas understreker hvor viktig arbeidet til Forum for natur og friluftsliv er for langsiktig planlegging og forvaltning i våre fjellområder.

Arne Chr. Stryken, Lillehammer

Politikerne danser med hyttemarkedet, men i utakt med demokratiet
Er fjellet fullt før det renner over?