Gå til sidens hovedinnhold

Politikk for nøysomhet og langsiktighet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Jeg bor ikke i by, jeg kjører ikke elbil (enda) og jeg er ikke vegetarianer. Så hvorfor i all verden stemmer jeg MDG? Enkelt forklart er det fordi jeg liker essensen i deres partiprogram og ikke stoler blindt på tabloide overskrifter og skremselspropaganda fra populistiske politikere. Jeg er enig med MDG i at det viktigste skillet i norsk politikk ikke er mellom rødt og grønt, men mellom grått og grønt. Verken borgerlige eller venstreorienterte regjeringer har vist at de tar miljøet og en bærekraftig framtid alvorlig. For meg er klima- og naturkrisa den viktigste saken i dette valget.

MDG ønsker stopp i norsk oljeleting og en styrt avvikling av norsk oljevirksomhet, noe jeg også syntes er helt nødvendig i den alvorlige situasjonen vi står overfor. Det er allerede funnet mer olje og gass enn det som kan forbrennes for holde oss innenfor målet satt i Parisavtalen. En fortsatt leting etter norsk olje betyr derfor at man ikke tror på at verden vil nå sine forpliktelser og derfor vil ture frem som før, eller at man mener andre land må la sine oppdagede reserver ligge slik at Norge kan fortsette. Det første er direkte uansvarlig, det andre er egoistisk og urealistisk. Etter mitt syn bør Norge gå foran og bli håpet verden trenger.

Mange er redde for hva vi skal leve av etter oljen. Vi kan i hvert fall ikke leve av ekstremvær, avlingssvikt, flyktningstrømmer og økologisk kollaps som vi styrer mot nå (3-4 graders oppvarming innen 2100), så la oss starte omstillingen i dag mens vi enda har tid. Et viktig argument for å fortsette norsk oljevirksomhet er at andre land bare vil øke sin produksjon dersom Norge avvikler, og at disse landene da vil tjene penger Norge kunne hatt sin del av. Dersom dette skjer betyr det uansett at vi har tapt klimakampen og at vi styrer mot en verden som er 3-4 grader varmere. I en slik verden tror jeg disse pengene vil ha liten verdi. La oss derfor ta ansvar, mens vi samtidig presser andre til å gå i samme retning.

En viktig pådriver for den krisa vi har under oppseiling er forbruksfesten vi her i Vesten startet og som flere og flere land kaster seg på. MDG er et av få partier som snakker om den. Politikeres oppgave er ikke å detaljstyre folks liv, men å legge til rette for at vi kan leve gode liv innenfor naturens tålegrense. De fleste partier hopper over det siste punktet ved å ønske stadig høyere kjøpekraft og materiell vekst, selv om de fleste av oss har mer enn nok allerede. Hvis alle på jorden skulle brukt like mye ressurser som oss hadde vi trengt 3-4 jordkloder. Folkerike land som Kina og India øker sin materielle velstand og mange fattige land kommer etter. Det betyr at hvis andre skal opp på en akseptabel levestandard er vi i vesten nødt til å forminske vårt fotavtrykk. Jeg mener det er stor plass til livsglede innenfor det naturen kan tåle og at MDG er det partiet som viser den beste veien til en slik verden.

Noen ganger har jeg tenkt at det er bedre å stemme blankt enn å stemme MDG, for de har også politikk som jeg er veldig uenig i. Men jeg ender alltid på at retningen MDG ønsker for Norge er god og noe jeg kan stå inne for. For meg står MDG for nøysomhet og langsiktighet, de samme grunnpilarene som i den eldgamle bondekulturen jeg anser meg som en del av.

Dan Halvard Løvlid, Fåberg, bonde og fortidsgransker