Det er velkjent at regjeringer i vestlige land lanserer et hav av reformer rettet mot den offentlige sektor for å effektivisere driften. Vi vet at mange reformer mislykkes, for så å erstattes med nye reformer for å bøte på feilene i tidligere «innovative» reformer. Ofte er fokus på hvem som implementerte reformen fremfor å fokusere på hvem og hva som var involvert i selve utformingen; designet av reformen.

Vår forskning viser at økonomiske teorier brukes i designet av reformer og har alvorlige konsekvenser for innbyggerne, de ansatte og for produktivitet og kvalitet i offentlig sektor. Vi har undersøkt den danske politireformen som ble vedtatt i det danske folketinget i 2005 og trekker paralleller til den norske politireformen. Utgangspunktet for reformen var den økonomiske teorien om ‘stordriftsfordeler’; at større enheter, på grunn av stordriftsfordeler, vil sikre en mer rasjonell drift - enn små enheter. Teorien begrunner en omfattende sentralisering av landets politidistrikt, fra 54 til 12 større distrikter.

Hva så med teoriens praktiske effekter ute i distriktene? Innbyggerne opplever politisvikt. Lokale politikontorer stenges og reduserer innbyggernes tilgang til politiets tjenester. Politiets responstid påvirkes negativt når mer tid tilbringes i politibilen, som befinner seg langt bort fra forbrytelsene. Politiarbeid blir transportarbeid. Ledelsen og den daglige driften blir presset av store budsjettoverskridelser som i sin tur er en konsekvens av reformens teoribaserte design. Paradoksalt nok har en reform med formålet å styrke fokus på politiets kjerneoppgaver blitt transformert til en organisasjon som bruker mere tid på transport/ikke-kjerneoppgaver. Vår konklusjon er at en reform basert på stordriftsfordeler har blitt transformert til en reform med stordriftsulemper.

Den norske "Nærpolitireformen" fra 2016 ser ut til å ha slående likheter med den danske, med sentralisering og stordrift via en reduksjon i antallet politidistrikter fra 27 til "de større danske" 12 distrikt. Det er rimelig å anta at reformen i Norge drives av den samme teoretiske ‘stordriftsmotoren’ som i Danmark og dermed vil vise tilsvarende reformsvikt i løpet av de kommende årene. Vi oppfordrer til videre forskning. Relatert har vi ikke behandlet potensielle tap av arbeidsplasser i lokalsamfunnet som en konsekvens av; politireformen, kommunereformen, bygging av nye sentraliserte sykehusstrukturer og andre sentraliseringer i militæret og andre offentlige virksomheter.