Gå til sidens hovedinnhold

Politisk debatt – fantasi eller fakta?     

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


På GD.no 28.03 hevder Anders Brabrand uten forbehold at helseministeren er den egentlige pådriveren bak helseforetakets vedtak om å legge ned Kringsjåtunet. Dette har han ikke dokumentert.

Når utspillet ikke holder mål endrer Brabrand begrunnelsen for påstanden – i GD.no 31.03 er det Høyes rolle i stortingsdebatten som skal dokumentere ministerens negative holdning til fortsatt drift av Kringsjåtunet.

Nok en gang skriver Brabrand mot bedre vitende. Som erfaren politiker er han vel kjent med forskjellen mellom politisk debatt og politiske vedtak. Han er også kjent med at en av bærebjelkene for foretaksmodellen var å holde politikere unna vedtak som angår daglig drift av sykehusene. Ministeren kan da naturligvis ikke instruere helseforetaket om å reversere et vedtak om nedleggelse på bakgrunn av en debatt, han må ha et formelt Stortingsvedtak i ryggen før han kan komme med en instruks til foretaket som bryter med grunnlaget for foretaksmodellen.

Anders Brabrands debattform i denne saken er risikabel. Dersom politisk debatt blir basert på ønsketenkning, ikke på fakta åpner det for økt polarisering mellom de politiske partiene.

Eksempel: Hva om en politisk gruppering med et annet politisk utgangspunkt enn Brabrand hadde konstruert en debatt basert på at en pensjonert fylkesmann med bakgrunn i Arbeiderpartiet ifølge pressen har hatt kontorplass i Ringsaker kommunes lokaler? Når kommunens ordfører så forsikrer om at det ikke har hatt noen betydning i debatten omkring plasseringen av eventuelt nytt hovedsykehus ville det igjen vært bekreftelsen av en konspirasjonsteori, dersom en slik debattform skulle være den normale. Ingen er tjent med enn slik form for debatt.

Det er imidlertid et annet faktum i debatten omkring lokaliseringen av et eventuelt hovedsykehus som fortjener større politisk og nyhetsmessig oppmerksomhet enn hittil: At en innleid konsulent hos helseforetaket enkelt smadrer en skjør enighet i Fylkestinget om å plassere et eventuelt hovedsykehus på Moelv ved å endre akseptabel reisetid for de ansatte ved sykehuset fra 30 til 20 minutter og dermed invitere til en lokaliseringsmessig glideflukt fra Moelv mot Brumunddal/Hamar. Hvilken faglig begrunnelse er det for denne endringen?

Når slikt skjer på slutten av en langtrukken beslutningsprosess kan en lett undres på om de samfunnsmessige sidene ved endringen av sykehusstrukturen i Innlandet har blitt vektlagt i tilstrekkelig grad – men det er en annen diskusjon.

Olav Bonesmo, Lillehammer