Gå til sidens hovedinnhold

Politisk surriball eller bevisste handlinger?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


I disse tider med politikeres boligkaos og andre typer skandaler, er det på tide å ta fram noen floskler, for virkelig å understreke hva som er i ferd med å skje på den politiske arena:

  • Skal det være forskjell på Kong Salomo og Jørgen hattemaker?
  • Skal det være én lov for Loke og en annen for Tor?
  • Som den danske dikteren, Vilhelm Bergsøe, uttalte: «En dag da Satan fikk i sinn, at intet måtte skje, da satte han i verden inn, den første komité».

Mer enn noen gang er det viktig å forhindre at en komité skal være tilstrekkelig for å bøte på de skadene politikerne har forårsaket. Dette handler mer enn noen gang om vårt demokrati. Det er viktig å verne om de demokratiske dyder for å hindre politikerhets og mangel på tillit til det politiske systemet.

Respekten for demokratiet er viktigere enn noensinne. Bare se på hva som skjer i enkelte land. I Polen er jakten på dommere i full gang. Det samme skjer i Brasil, mens man i Ungarn gjør hva som helst for å hindre åpenhet. På Filippinene har presidentens drapsmenn helt åpent jaktet på og skutt ned godt over ti tusen narkomane bare de siste fire-fem årene, i tråd med presidentens valgløfte. I 2016 sammenlignet president Rodrigo Duterte på Filippinene sin egen blodige narkotikakamp med Hitlers jødeforfølgelse.

Hvorfor blir det slik? Kanskje fordi velgerne mister troen på sine egne folkevalgte og roper på «sterke menn»!

I boken «Politiske skandaler» fra 2020 av Kim Arne Hammerstad, omtales en rekke skandaler som vi gjerne ofte vil glemme, men som har inkludert en rekke av våre folkevalgte representanter. Tittelen kan virke noe odiøs, men boken tar opp et seriøst tema.

I innledningen til boken heter det blant annet: «Ulovlige stabbur, afghanske tepper, narkotika, korrupsjon og prostitusjon – dette er bare noen av ingrediensene i den delen av norsk politikk som egentlig har minst med politikk å gjøre. Slike politiske skandaler er likevel blitt viktige i moderne politikk. Skandaler kan velte regjeringer, knuse karrierer, ødelegge familier og i de mest dramatiske tilfellene – ta liv.»

Ifølge en medborgerundersøkelse som Hammerstad refererer til, er folks tillit til politikere redusert med 8,5 prosentpoeng de siste to årene.

Jeg har kommet til at bare i den siste stortingsperioden 2017–21 har vi hatt det man kan kalle fullskala politiske skandaler blant minst 11 representanter for vår lovgivende forsamling. Herunder klare underslag, skatteunndragelser o.l.

11 av 169 personer utgjør 6,5 % av den totale representantmassen. Det er betydelig og rammer også de lovlydige representantene fordi tilliten til systemet blekner. Slik kan vi jo ikke ha det.

Det er en betydelig høyere andel enn ellers i samfunnet når det kommer til ulovlige handlinger. Det er i hvert fall lett å trekke den konklusjonen idet 6,5 % av den samlede befolkning på cirka 5,5 millioner ville ha utgjort 357.500 lovbrytere på fire år…. Det er neppe realistisk.

Med andre ord; er det grunn til å anta at våre folkevalgte tingmedlemmer er mindre lovlydige enn resten av befolkningen? Jeg velger kun å stille spørsmålet! Og overlater til politikerne å motbevise antakelsen.

Uansett, jeg er ikke ute etter strengere straffer eller å «ta noen». Jeg vil kun understreke viktigheten av å ha tindrende klare retningslinjer for hvilke fordeler våre stortingsrepresentanter skal ha. De må ikke lenger få lov til å gjemme seg bak uklare regler.

Sven Omre Kjosbakken, advokat, Lillehammer