Gå til sidens hovedinnhold

Politisk svik

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Verdens helseorganisasjon, WHO regner med at utilstrekkelig oppvarming av bolig vil føre til 100.000 dødsfall per år. 30 % av EUs innbyggere regnes nå som energifattige, hvilket også handler om norske innbyggere etter at Stortinget meldte oss inn i EUs energibyrå Acer. Norsk vannkraft er i utgangspunktet en nasjonal ressurs. Men kan vi snakke om eierskap hvis vi mangler mulighet til kontroll og forvaltning? «Vi eier fortsatt arvesølvet, men kan ikke dekke vårt eget bord med det», skriver «Nei til EU.»

At strømprisen vil øke er for lengst blitt varslet. Vettuge folk har informert om at det å avgi råderetten over norsk elproduksjon samt bygge flere utenlandskabler vil sende strømprisene til værs. Private husholdninger så vel som bedrifter rammes. Ap og regjeringspartiene er alle imot fattigdom, hvilket nå er en bevisført løgn. I Mars 2018 stemte Stortinget over Energipakke 3 og norsk tilslutning til Acer. I forkant kom Jonas Gahr Støre med følgende uttalelse: «Arbeiderpartiet ville ikke på vilkår inngått en avtale som svekket nasjonalt eierskap, suverenitet og styringsrett over våre naturressurser. Dette har ligget i vår historie siden vannkraften ble underlagt konsesjonslover.» Så gjorde de tvert om og sørget for at forslaget fikk flertall. Ikke rart Ap mister velgere. Takket være dem har vi blitt kastet til kraftmarkedets ulver, som styrer strømmen dit den får størst avkastning. Vi bor i vinterlandet Norge, hvor stadig flere sliter økonomisk mens andre øker formuene sine, ved f.eks. å spekulere i strøm.

«Nei til EU» mener avståelsen av norsk suverenitet til Acer er en grunnlovsstridig handling med svært alvorlige konsekvenser, og har derfor saksøkt Staten for brudd på Grunnlovens §115. Høyesterett behandlet saken 13.- 18. januar. Kjennelse er forventet 22.- 25. denne måneden. Men kan de vinne mot Statens dyktigste advokater, som garantert honoreres grådig med norske skattebetaleres kroner? Når det gjelder EUs energipakke 4, der vår siste råderett står på spill, «ligger det i kortene at saken ikke blir behandlet før etter valget i flg. «Nei til EU».

Jeg husker første strømsjokk. Det slo til på 90-tallet, da prisen plutselig økte med 100 %, eller kraftkuppet, som Hogne Hongset kaller det. Denne tidligere spesialrådgiveren i «Industri og Energi» mener for øvrig at politikerne ikke forsto rekkevidden av vedtaket de gjorde den gangen. I ettertid er vi blitt foret med eventyr om at strømpriser beror på regn. Den 8. desember ble ny kraftkabel til Tyskland åpnet, hvilket gjorde utslag på strømregningene våre. «Kraftutveksling i et grenseløst indre EU-marked er noe alle tjener på», reklamerte politikere. Tilslutning til ACER var til vårt eget beste. Nå er festtalenes tid omme, og mange merker den kalde virkeligheta på kroppen. Vannreservoarene var fulle, så prissjokket i januar ble forklart med lite vind i Tyskland og mange minusgrader kombinert med Norgesrekord i strømforbruk. De nye smartmålerne, som ble installert om man ville eller ei, sender fra seg ustoppelige strømmer med data, som må prosesseres, hvilket er særdeles kraftkrevende. I 2030 kan internett, inkludert teknologisk produksjon og bruk, konsumere oppimot halvparten av verdens elektrisitet. (Energy Research & Social Science 38. 2018) Nettskyer, datasentraler, bitcoin-produksjon og andre strømslukende virksomheter etableres fortløpende. Samtidig befinner vi oss i ei pågående klimakrisa, der bruk av skitten energi er til stor belastning. De, som leder landet på vegne av oss, kjører på med økt forbruk av slikt som ødelegger. Hvor dum er det lov å være?

Nå skal det lønne seg å overvåke strømforbruk og strømpriser på nett. Men det burde ikke være min jobb å velge det rimeligste strømabonnementet i en jungel av avtaler, der vi ifølge Forbrukerrådet til stadighet blir lurt. Jeg vil heller ikke belastes med å finne den billigste tida på døgnet til klesvask og dusj. Alle, som mangler utstyr, nett og datakunnskap, vil få høyere nettleie. Det gjelder i stor grad dem som har lite å klare seg med. Min har på kort tid steget med 30 %. Denne leie utgifta er uten tak, og pålegger forbrukerne å bl.a. betale for strømmålere vi ikke har bedt om og kabler, som gjør strømmen vår dyrere. Dessverre har ikke et eneste politisk parti verken rettferdig strømfordeling eller digitale klasseskillet som kampsaker. Dessuten etterlyser jeg politikere som vil stramme opp demokratiet.

Kari Elisabet Svare, Gausdal