Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Politikerne i Ringebu ønsker å gi tillatelse til fradeling av en seter - til fritidsboligbruk - fra et gardsbruk der setra ikke lenger anses for å være en del av driften, skriver GD 5.1.22. Statsforvalteren, som skal sørge for at lover og regler følges, fremmer innsigelse. Det er først og fremst tegn på et utdatert regelverk og en rigid praksis som blant annet bidrar til at alt for mange tomme småbruk eller ikke-drivverdige gardsbruk står og råtner på rot fremfor å bli solgt – mens eieren av gardsbruket uansett bruker setra som fritidsbolig!
Mange eiere av gardsbruk som ikke lenger drives – svært ofte utflyttet nestegenerasjon – bruker setra som fritidsbolig, uansett. På grunn av rammeverket som gjør det vanskelig eller umulig å få fradelt setra beholder man gardsbruket, som får lov å forfalle, og leier bort jorden til aktive gardbrukere. Senest kunne vi lese om en sak på Lesja der et småbruk har stått tomt og forfalt i 40 år!
Tiden står ikke stille, slett ikke i landbruket. Seterdrift har tidligere hatt en sentral rolle i landbruket, men i 2020 ble det ifølge SSB registrert bare 781 setrer i drift, og bare 2,5 prosent av jordbruksbedriftene drev med seterdrift. Ifølge SSB er det i 2020 30.786 landbrukseiendommer med boligbygning uten fast bosetting. Av 180.000 landbrukseiendommer i Norge, er det bare ca. 37.000 som er registrert med egen drift. Over 140.000 landbrukseiendommer er ikke registrert med egen jordbruksdrift. Vel 12.000 av disse er eiendommer uten jordbruksareal – kanskje rene skogeiendommer. 131.000 er eiendommer der jorden er bortleid eller ute av drift, og benevnes ofte «nedlagte bruk».
Nærmere halvdelen - hele 47 prosent - av alt jordbruksareal i drift er i 2020 leiejord. Flere bønder må, for å ha driftsgrunnlag, leie areal. De har ofte flere leieavtaler med ulike grunneiere, og med ulik varighet. Det gir naturligvis lite forutsigbarhet og langsiktig sikkerhet for driftsgrunnlaget på garden, noe som trengs som grunnlag for satsing og utvikling.
Vi trenger flere innbyggere i distriktene! Det er lite bygging av nye fastboliger distriktet; man får nemlig sjeldent igjen de penger man bygger for den dagen man vil selge. Samtidig er det mest brukte søkeord på Finn.no «småbruk», og det er en enorm etterspørsel etter nedlagte gardsbruk.
Lite taler for at seterdrift igjen vil bli en viktig del av norsk landbruk. Mye taler for at aktive bønder trenger sikrere driftsgrunnlag ved å eie jord fremfor å leie. Det argumenteres også med at bruken av setrene som fritidsbolig er i konflikt med arealbruksformål i planene, og at fritidsboligbruken kan være i konflikt med omkringliggende beitebruk. Men når nå setrene uansett vil bli brukt som fritidsbolig – fordi ingen tross alt kan frata brukerne denne rettigheten – er det da ikke bedre å tenke litt pragmatisk?
Det vitner om politisk unnfallenhet og prinsipprytteri gjennom mange tiår at disse problemstillinger får gå under radaren i stedet for å bli gjort noe med. Det er ikke snakk om noen revolusjon bare at man myker litt opp og innretter samfunnet – lover, regler og praksis -mer etter hvordan man uansett bor og lever!
Hanne Alstrup Velure, Lesja