Politiske utfordringer i kø

Av
DEL

leserinnlegg

Jeg har i et tidligere avisinnlegg stilt spørsmålet om den menige lokalpolitiker har interessante arbeidsoppgaver. Har de en arbeidsform som styrker politisk lederskap? Er det givende og engasjerende? Ut ifra egne erfaringer gjennom mange år har jeg svart nei på dette. Som regel blir vi sittende og svare ja eller nei til administrasjonens utredninger og konklusjoner. Politikkutvikling er ikke det sentrale i det politiske arbeidet, politisk handlekraft og styringskapasitet blir mangelvare. Jeg har mange ganger følt meg som en tilsidesatt saksbehandler.

Kommunene våre får stadig nye oppgaver der statlig finansiering glimrer med sitt fravær. Vi står foran utfordringer på mange plan som vil kreve politisk lederskap og ikke først og fremst administrasjon. Utfordringer som ikke har standard løsninger, men som vil kreve nye løsninger og andre måter å tenke på. Ikke minst den såkalte eldrebølgen gir enorme utfordringer:

Befolkningen i kommunene våre har et stadig økende behov for helse- og omsorgstjenester. Dette er en utfordring som etter hvert vil kreve en ny organisering og andre måter å løse oppgavene på. Det synes allerede nå klart at det offentlige apparatet ikke vil kunne takle denne utfordringen alene, grep må tas, ellers vil dagens system kollapse. Den enkelte må føle større ansvar for egen helse. Det må legges til rette for at vi kan bo hjemme lengre, moderne velferdsteknologi alene vil heller ikke løse oppgavene. Innbyggerne og lokalpolitikerne må engasjeres, helst i et fellesskap. Jeg er i sterk tvil om oppgavene kan løses ved arbeidsmetodene og den tradisjonelle tenkinga vi har i dag. Vi må rive noen tette skott, vi må dra lasset sammen, politikere og innbyggere. Selvsagt i godt samarbeid med kommunale byråkrater som kan tilføre faktaopplysninger o.a. Dette er bare ett eksempel på utfordringene som vil komme, men kanskje det aller største?

Rundt om i Norge eksperimenteres det med nye politiske arbeidsformer, jeg har tidligere nevnt Svelvik kommune som har løst oppgavene med «oppgaveutvalg» etter dansk mønster. Der settes lokalpolitikere og engasjerte innbyggere sammen i egne utvalg som skal løse spesifikke oppgaver etter oppdrag fra kommunestyret.

To danske og to norske forskere har fulgt prosjektet i Svelvik, og i en evaluering skriver de bl.a:

«Målet med forsøket har vært å styrke det politiske lederskapet gjennom å bringe valgte politikere tidligere inn i den prosessen hvor politikk utvikles. I rapporten omtaler vi denne arbeidsformen som «samskapt politikkutvikling». Evalueringen viser at oppgaveutvalgene har vært ramme for omfattende og grunnleggende diskusjoner av problemer, utfordringer og strategier for Svelvik-samfunnet, og dialogen mellom valgte politikere og innbyggerne i utvalgene har fungert bra. Prosessen har ledet til flere forslag og mulige tiltak som et klart flertall av de involverte ikke tror ville kommet på bordet gjennom en mer tradisjonell saksgang, der administrasjonen alene utreder en sak. Vi kan dermed slå fast at oppgaveutvalgene har fungert som arena for samskapt politikkutvikling.»

Dette lyder som musikk i mine ører. Tenk om vi ved å gjøre noen grep kan gi politikerne en mer meningsfull hverdag, sikre innbyggerengasjement og i tillegg skape en mer oversiktlig og enklere hverdag for kommuneansatte?

Jan P. Hammervold, Lillehammer



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags