Betalt for å mene

Blikket er fritt og blidt. Foto: Ingunn Aagedal Schinstad

Blikket er fritt og blidt. Foto: Ingunn Aagedal Schinstad Foto:

Artikkelen er over 8 år gammel

Elin Ørjasæter har sine meningers mot, enten hun diskuterer kvinnesak med Anna Anka eller innleder årets lagSTAV på Tretten.

DEL

LagSTAV på Stavsmartn er for folk som er glad i å prate og diskutere og akkedere. I år har Elin Ørjasæter fått æren av å dra i gang showet. Hun er en dame med røtter i Øyer som har markert seg med fargerike uttalelser de siste årene. Folket på Stav har nok spesielt hengt seg opp i essayet «Hester drikker ikke kaffe latte», som også er tittelen på foredraget på LagSTAVen. Det handler om hvordan folk fra landet iscenesetter seg selv vel så mye som byfolk.

Elin Ørjasæter er ansatt på full tid i nettavisen E24 for å kommentere små og store tildragelser i inn- og utland. Bedriften er en del av Schibstedkonsernet, og holder til i femte etasje på Oslo Sentralstasjon. Fra pulten sin har Ørjasæter utsikt til perrongområdet. Etter flere med bijobb som spaltist i ulike magasiner og aviser, er hun nå fast ansatt som meningsytrer. Det vil si at hun skal skrive noe fornuftig om alt fra TV-program til politiske viderverdigheter, i gjennomsnitt fire ganger i uka.

Håndtrykket er fast, blikket fritt og blidt.

- Arbeidsdagen begynner med to timers avislesning, så dette er første gang jeg får betalt for hobbyen min! Tema for kommentarene mine er aldri noe problem, det er verre å finne relevant bakgrunnsstoff, sier hun.

Ørjasæter er oppvokst i Bærum, men foreldrene er fra Gudbrandsdalen, og familien har tilbrakt mange ferier i Øyer. Hun besøker hytta i Midtbygda minst en gang i måneden.

- Hva kjennetegner folk fra Gudbrandsdalen?

- Det har vært beskrevet mange ganger, men det stemmer det som blir sagt; de er sindige og relativt tause.

- Merker du det når du er i Øyer?

- Åh Gud, ja! Faren min syntes for eksempel at det var utrolig hyggelig å sitte og holde munn sammen med en kamerat. Å bli møtt med den store tausheten var marerittet i mine barndoms somre. Jeg fikk nesten panikk ved tanken. På den positive siden sier tausheten noe om et samhold som kjennetegnes ved at man ikke trenger å si så mye, understreker Ørjasæter diplomatisk.

Hun er yngst av tre søsken i en familie der det å skrive er en fellesnevner. Farfar var lyriker Tore Ørjasæter. Far Jo (død 2006) og mor Tordis er begge anerkjente forfattere. Søsteren Kristin er direktør for Norsk barnebokinstitutt. Den sju år eldre broren er autist og bor på institusjon. Hans historie ble kjent da moren Tordis skrev «Boka om Dag Tore» i 1976.

- For mine foreldre ble det å få et funksjonshemmet barn et livsprosjekt. Jeg er lei av folk som idylliserer situasjonen for foreldre og søsken til barn med sterke funksjonshemninger. Jeg har opplevelsene rundt dette med meg som erfaringer det vanskelig å sette ord på.

Karriereløpet begynte med et hovedfag i økonomisk geografi, og fortsatte med yrkespraksis blant annet som fagforeningsforhandler, informasjonssjef i bank og personaldirektør i forlag. Mest kjent er nok Ørjasæter som hodejeger, det vil si en som rekrutterer rett person til rett plass for ulike firmaer. Mange husker henne for utsagnet om at kvinner sjelden blir toppledere fordi de ikke er villige til å ofre nok for jobben. I fjor ble det furore da «Lederboka. Hodejegerens beste tips» kom ut. Boka var ment som en lærebok for ledere, men det var kapittelet om kleskoder for karrierekvinner som vakte størst oppmerksomhet. Forfatteren slo fast at for å få drømmejobben, bør kvinner kle seg opp eller ned avhengig av hvor man er plassert på penhetsskalaen. Påstanden skapte rabalder.

- Boka hadde fem fattige sider om dette temaet, men alle oppslagene handlet om denne saken. Det var tidenes tabbe å ta med dette kapittelet, som bare var ment som et råd til kvinner som var i tvil om dette med klesvalg, sukker Ørjasæter.

For noen uker siden var Ørjasæter gjest hos Skavlan sammen med den platinablonde friskusen Anna Anka, som med sine kvinnepolitiske ytringer har vakt en viss oppsikt. Den svenske humoristen Henrik Schüffert, som også var gjest i programmet, mente Ankas kvinnepolitiske holdninger samsvarte med Osama Bin Ladens kvinnesyn. Ørjasæter derimot elsker politisk ukorrekte utspill, og ga uttrykk for at hun personlig synes Anka er kvikk i formuleringene, men at den svensk-amerikanske eks-modellen nok ikke bringer så mye nytt inn i likestillingsdebatten.

- Det var gøy å møte henne. Jeg synes det er morsomt når noen sier noe upassende, men hun mangler åpenbart en del kunnskap om økonomi og arbeidsliv. I intervjuer med svensk presse etter programmet kalte hun meg en kjerring. Da ble jeg paff!.

- Er det in å være dum og deilig?

- Ja, jeg tror det. Ting går i bølger, og skolen må ta en del av skylda for å formidle likestillingsideologi like kjedelig som tyske verb!

Selv roser hun forfatterektemann Nils Gullak Horvei for å være over gjennomsnittlig flink bidragsyter til likestillingen i hjemmet. Han vasker klær, gulv handler og lager mat.

- Det eneste som er negativt med det, er at han har utviklet seg til å bli en tyrann på kjøkkenet, som detaljstyrer hvordan potetene skal kokes. Til gjengjeld er han ofte på hytta mens jeg er i byen. Da savner jeg ham veldig, blant annet fordi det er veldig kjedelig å spise Grandiosa hver dag, som jeg gjør når han er borte. Men jeg er den av oss som er flinkest til å rydde. Menn kan ikke rydde ordentlig. Hvis det lå sokker i steikepanna, ville de ikke sett det, ler Ørjasæter. Ekteparet har vært gift i 29 år.

- Jeg er ikke et spesielt harmonisk menneske, men ungene mine har i hvert fall ikke opplevd mye krangling. Vi er lite strindbergske, for å si det sånn.

De to sønnene og moren Tordis bor også i samme boligkompleks. Det sosiale øvrige livet foregår i all hovedsak i cyberspace. Ørjasæter er nemlig en av landets mest profilerte og entusiastiske twittrere.

- Å være på Twitter er det mest sosiale og hyggelige man kan drive med, men man må lære hvordan det gjøres for å ha utbytte av det. Jeg vurderer å lage et grunnkurs i twitter og legge det ut på YouTube for å få med flere, sier Ørjasæter.

- Er det ikke hyggeligere å slå av en prat med naboen?

- Fordelen med Twitter er at man kan samtale med folk som har felles interesser. Derfor er denne kommunikasjonsformen kanskje spesielt interessant for dem som bor på bygdene. Når jeg er på hytta, kommuniserer jeg daglig med twittervennene mine.

På lagSTAVen skal hun møte folk ansikt til ansikt over by-land tematikk. Undersøkelser viser at en tredjedel av alle nordmenn sier de kunne tenke seg å flytte på landet. Likevel foretrekker de fleste å bli boende i sentrale strøk. Ørjasæter mener distriktskommunene kan legge bedre til rette for å øke tilflytningen.

- Jeg tror blant annet det er nødvendig med en oppmykning av boplikten og andre reguleringer i landbruket. Systemene bør endres i takt med at samfunnet forandrer seg. Samtidig tror jeg den teknologiske utviklingen vil gjøre at flere velger bo to steder. By og land har hver sine fordeler og ulemper, sier Ørjasæter. Hun ser ikke bort fra at hun kommer til å tilbringe mer tid på hytta i framtiden. Hun er vár for påvirkning fra omgivelsene, og har til tider behov for å trekke seg tilbake. På jobben putter hun propper i ørene og setter på seg en blå skyggelue, når hun trenger arbeidsro.

- Hvilke planer har du framover?

- Jobbmessig er jeg der jeg skal være. Men det gjelder å overbevise sjefen min om at jobben også kan gjøres i Øyer!

Artikkeltags