Den glade operasjef

Veggene på kontoret til operasjef Durita Brattaberg er dekorert med plakater fra tidligere oppset ninger ved RingsakerOperaen.    Foto: Torbjørn Olsen

Veggene på kontoret til operasjef Durita Brattaberg er dekorert med plakater fra tidligere oppset ninger ved RingsakerOperaen. Foto: Torbjørn Olsen Foto:

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Operasjef Durita Brattaberg takker sin færøyske herkomst for at hun er så glad i sang.

DEL
  • Durita Brattaberg, sjef for RingsakerOperaen
  • 41 år, bor i Brumunddal
  • Gift, to barn

Navnet Durita er en færøysk variant av navnet Dorothy som betyr Guds gave. Om Durita Brattaberg er Guds gave til RingsakerOperaen skal være usagt, men at hun har markert seg positivt i løpet av tre og et halvt år som operasjef er helt sikkert. I høst ble åremålsstillingen lyst ut på nytt, og styret besluttet å la regjerende leder sitte på tronen i fire år til. I år feirer RingsakerOperaen 30 års jubileum med klassikeren «Den glade enke» av Franz Lehár, Victor Léon og Leo Stein. Premieren er onsdag fjerde november. Det må være lov å si at det er en bitte liten sensasjon at Brumunddal med i underkant av 9000 innbyggere, et tettsted kjent for industriproduksjon knyttet til foredling av jord- og skogbruksprodukter, er sentrum for høykultur i vårt distrikt.

RingsakerOperaen er lokalisert litt sør for sentrum, har to fast ansatte og finansieres over statsbudsjettet, gjennom sponsorinntekter og ved billettsalg. «Den glade enke» skal vises ni ganger. Forestillingene er utsolgt, og prosjektet går sannsynligvis i pluss i forhold til budsjettet. Rundt tre hundre frivillige står til tjeneste som for eksempel snekkere, kostymesyersker, eller kaffekokere. Bidragsyterne er så mange og så stabile at RingsakerOperaen kan flotte seg med å ha nok bakkemannskap.

- Det er kanskje det jeg er mest stolt av, at jeg har fått med flere bidragsytere og vært med på å utvikle en større fellesskapsfølelse og mer operaglede blant de frivillige, sier Brattaberg og ler hjertelig. Latteren sitter løst, er svært karakteristisk, om ikke operetteaktig, så i hvert fall musikalsk, med tydelig trykk på hvert HA i HA-HA-HA.

For fem år siden slo hun seg ned i innlandet sammen med ektemann Lars Gotaas (utdannet ressursgeograf) og ble nærmeste nabo til svigerforeldrene. Opprinnelig kommer operasjefen fra en liten bondegård på Suduroy på Færøyene, et værhardt sted uten grantrær og stabil vintersesong. Færøyene som betyr «Fåreøyene» på dansk, har indre selvstyre, men danskene tar seg av forsvars- og utenriksforhold. Den unge Durita planla å gå på veterinærstudiet i Danmark, men endte opp ved naturforvalterstudiet på Landbrukshøgskolen på Ås.

- Norsk geografi og mennesketype passa meg bedre, sier hun.

- På hvilken måte?

- Det er ikke til å komme forbi at mitt forhold til Danmark er preget av at min farfar var med å stifte løsrivelsespartiet på Færøyene.

Hvorom allting er, vegen fra naturforvalter til operasjef er ikke så underlig som den kan virke. Som mange andre studenter fra Ås endte Brattaberg opp i et kreativt yrke etter noen år i norsk og færøysk forvaltning.

- Et felles trekk for alle jobbene har vært at det har vært prosjekter hvor jeg har hatt hundre baller i lufta samtidig. Mange av oppgavene er knyttet til logistikk og til å få folk til å dra lasset sammen, sier hun.

- Hvorfor valgte dere Brumunddal?

- Lars er så glad i å sykle, gå på ski og bruke den norske naturen i langdistanseaktiviteter. Han kunne aldri blitt lykkelig på Færøyene.

Selv om Brattaberg er godt integrert og ganske lykkelig i Hedmark, legger hun ikke skjul på at hun savner hjemlandet innimellom. Det færøyske lynnet skiller seg fra innlandstemperamentet på flere måter.

- Det er vanskelig å sette ord på forskjellen, men det har noe med åpenhet å gjøre. Jeg vil ikke påstå at brumunddøler ikke er åpne, men det er sjelden vi får overraskende besøk for å si det sånn. HA-HA-HA. Jeg savner været også. Når snøen forsvinner om våren i Norge, finner vi igjen ting vi glemte å rydde inn fra hagen om høsten. På Færøyene kan man ikke legge fra seg noe, det blåser til havs. Og en færøysk sommernatt er ikke som en sommernatt i innlandet.

- Hvordan er en færøysk sommernatt, da?

- For det første er ikke folk der spesielt opptatt av å legge seg for natten. Ofte deler vi en fin, inderlig stemning, enten det er en fest eller et tilfeldig samvær. Vi synger ofte sammen. Gleden over unison sang er nok en færøysk arv som ligger dypt i meg, sier hun. Ryktene sier at operasjefen har en nydelig sopran. Storebroren, Rúni Brattaberg, er operasanger.

I operasalen i Brumunddal gjør de profesjonelle solistene i «Den glade enke» seg klar til dagens øvelse. Den sangglade operasjefen fryder seg. Hun skryter hemningsløst av operakoret og orkesteret som i all hovedsak består av lokale amatører. På kontoret henger plakatene fra alle RingsakerOperaens oppsetninger innrammet på veggen. Sammen har det lokale operafellesskapet rukket å pløye seg gjennom blant annet «Flaggermusen», «Elskovsdrikken» og «La Traviata».

- Den største gleden etter en operaoppsetning er ikke applausen, pengene eller avisoppslagene, men gleden over å ha oppnådd noe i fellesskap, sier Brattaberg som har «Tryllefløyten» og «Tosca» som sine favoritter.

- Hva er grunnen til at noen blir så opphengt i opera?

- Opera er kanskje den av de vanskeligste formen for scenekunst. Aktørene synger mens de ligger, sitter og danser, det er ikke så lett som det ser ut som. Publikum får en opplevelse som stimulerer mange sanser. En opera kan brukes flere ganger, uttrykket fornyes hele tiden avhengig av hva regissøren vektlegger, sier Brattaberg.

Operasjefen er opptatt av gjenbruk på hjemmebane også. Så godt som alle møblene i huset er kjøpt brukt eller hentet gratis på gjenvinningsstasjonen i Brumunddal. Eksempelvis har en etter sigende svært vakker høvelbenk fra gjenbruket, etter litt kjærlig omsorg, gjenoppstått som databord.

- Vi henter en sofa på gjenvinninga, leverer den tilbake når det har gått en stund, og henter en ny. HA-HA-HA. Familien handler vel så gjerne klær fra loppemarked som i boutiquene i sentrum. Fra hagen høster de epler, plommer og poteter.

- Vi vil at barna skal få forståelsen for gjenbruk og miljøvern. Oppussing i Norge er galskap, mange kaster ting som er helt brukbare. For all del, jeg er ingen fanatiker, men det er fascinerende å innrede et helt hus med ting folk ikke har bruk for. Ulempen er at jeg ikke kan dekke pene bord med likt servise og bestikk. Når vi er bedt bort hender det at barna kommenter «Se mamma, de har helt lik kniv og gaffel!» HA-HA-HA!

- Apropos fornying. Den nyskrevne operaen om Teskjekjeringa skulle egentlig vært jubileumsforestillingen. Hvor ble det av den?

- RingsakerOperaen har ikke noe mot å sette opp nye operaer. Problemet med Teskjekjerringoperaen var at ikke alle elementer var på plass da vi måtte bestemme oss for oppsetning i fjor høst. Å produsere en opera krever et stort apparat, og styret vurderte at Teskjekjerringoperaen vanskelig kunne la seg gjennomføre innen tidsfristen, sier Brattaberg. Hun ønsker seg bedre lokaler. Opera- og teaterscenen i Brumunddal mangler orkestergrav, ventilasjonen er så som så og utsikten til scenen kunne vært bedre.

- Når får dere ny scene?

- Vi regner med at det tar fire år før et nytt bygg står ferdig. Kommunepolitikerne vet det bare ikke ennå! HA-HA-HA!

- Hva putter du i CD-spilleren når du er hjemme?

- Hvis jeg skal vaske er det Queen!

- «A night at the opera»?

- Nei, en samle-CD. Hvis jeg skal slappe av foretrekker jeg noe mer klassisk og rolig, som for eksempel den færøyske artisten Eivør Pálsdóttir

- Hva er din største operaopplevelse?

- Det var da jeg tråkket rundt med broren min i New York en gang han skulle prøvesynge for en agent. Etter en lang stund fant vi hotellet. Rúni entret rommet, satt seg ned på hotellsenga og sang hele operaen «Boris Godunov» av Petrovich Mussorgsky på russisk. Han kan ikke russisk, men hadde lært seg operaen utenat på originalspråket. Jeg fikk totalt hakaslepp. HA-HA-HA!

Lokale kjentfolk beskriver Brattaberg som et målrettet og resultatorientert arbeidsjern. Andre forteller at å gå på fest med operasjefen kan være en fysisk krevende øvelse, natta blir fort lang. Men storfamilien har førsteprioritet.

- Vi vet at det kommer vanskelige tider i livet. Ved å ha tette familiebånd, håper jeg at barna skal slippe å føle seg alene når de kommer i vanskelige situasjoner. Freyja (6) og Odne (8) har daglig kontakt med sine besteforeldre i Brumunddal og besøker mine foreldre flere ganger i året. For meg er familien, og det å ha god fysisk og psykisk helse, det viktigste i livet. Alt annet er variabler som ikke nødvendigvis er så viktige, sier hun.

- Er du religiøs?

- Jeg tror på godhet. På Færøyene har alle familier blitt ramma av ulykker, og vi har derfor større forståelse for at det er mer mellom himmel og jord enn man har mange andre steder, sier Brattaberg

- Er det noe du angrer på?

- Jeg tenker ikke sånn jeg! Jeg har temperament, men blir fort ferdig med ting. RingsakerOperaen består av en mengde frivillige og styret. Hittil har vi vært gode til å ta tak i saker som er vanskelige. Etterpå nullstiller vi oss og jobber videre. Livsmottoet mitt er at hvis man ikke ler høylytt minst en gang hver dag på jobben må man finne seg noe annet å gjøre. HA-HA-HA.

Artikkeltags