Debatten om ny E6 bru over Lågendeltaet føres på prinsipielle grunnlag, mens kunnskap om det biologiske mangfoldet, og historien bak deltaet, er av liten interesse. Mulighetene for miljøbaserte løsninger løftes ikke nok frem, men her kommer et nytt forsøk.

Prinsipielle synspunkt om at det ikke bør bygges ny bru over et naturreservat er relevant og viktig. Sumeffektene av menneskeskapte påvirkninger av økosystemene over hele verden utgjør den største utfordringen for samfunns- og velferdsutviklingen. Mye av dette er gjort på lovlig vis, noe som skyldes at miljøfagene ikke tillegges nok vekt. Det er en lang vei frem til at beslutningstakere på politisk nivå får kompetanse til å gjøre avveininger mellom økonomi, samfunn OG MILJØ.

Argumentasjon for vern av natur skjer derfor ofte på prinsipielt grunnlag. All ære til naturvernere som yter motstand til de som legger avgjørende vekt på samferdsel og næringsliv! Likevel er det viktig å løfte blikket og se konteksten i de enkelte sakene. Lågendeltaet er et godt eksempel, fordi det i stor grad er et kunstig naturområde som ble etablert da Mjøsa ble et vannkraftmagasin som fylles opp mot høsten, slik at kraftverkene i Glomma kan produsere kraft om vinteren. Nedtappingen gjør at næringsrike mudderbanker blir tilgjengelige for trekkfugler som trenger mat og hvile på sin vei nordover. Mange vanninsekter og bunndyr dør i mudderet når vannstanden reguleres ned mot laveste nivå, noe trekkfuglene nyter godt av.

Lågendeltaet er derfor ikke et intakt naturområde, slik mange hevder. Miljømyndighetene valgte likevel å definere det til et naturreservat. Det er høyst forståelig av mange grunner. Det som ikke er forståelig, er at de i nyere tid har tillatt etablering av friluftsområder, lagt til rette for økt bruk av deltanære arealer ved etablering av belyst gangsti inntil de mest sårbare områdene i reservatet. Det yrer av folkeliv i den mest sårbare perioden for trekkfugl om våren. Fra tidligere vet vi at nærområdet består av nedgravd søppel og industriavfall, og i strandsona er det gamle fyllinger av sprengt stein.

Et viktig grunnprinsipp i naturreservater er at det ikke er tillatt å gjøre noe som kan forringe verneverdiene. Paradoksalt nok er Lågendeltaets verneverdier skapt nettopp som følge av store naturinngrep, og på lovlig vis. Neste steg er altså ny E6-bru over deltaet, eller alternativt å gjøre utbedringer på dagens E6-bru. For fuglelivet vil økt trafikk og utvidelse av dagens E6-bru helt klart forringe sentrale verneverdier! Prinsipper bør vike for godt miljødesign.

Dersom ny bru bygges ved Våløya, vil den bidra til å flytte forstyrrelsene bort fra de viktigste fugleområdene. Samtidig åpner det opp for muligheten til å forbedre den samlede økologiske funksjonen i deltaet. Det handler om å sette vilkår for denne løsningen. Følgende miljøtiltak er aktuelle;
1) vesentlig redusert fartsgrense (40 km/t) på dagens bru og trase mellom Vingnes og Sannom, slik at trafikkintensiteten minker betraktelig og tvinges over til ny bru,
2) støy- og lysskjerming på begge bruene,
3) høyspentlinjene over deltaet legges inn i ny brukropp,
4) fjerning av gangstier og belysning (og fugletårnet?) fra strandsona,
5) reetablere tettere kantvegetasjon som demper effektene av folks nærvær,
6) restaurere strandlinja i deltaet, slik at den får et mer varierte evjer og naturlige steinmasser,
7) restaurere tilløpsbekkene Bæla og Skurva og omkringliggende landskap og
8) skjermings- og tilgjengelighetstiltak for vilt i deltaet.

Morten Kraabøl, Fåberg, biolog