Gå til sidens hovedinnhold

Protesterer mot vegutbygging med hjemmelaga øl: – Det er en av våre måter å si ifra på

Laagen Delta Bryggerlag har en utsøkt lidenskap for ølbrygging og samtidig et varmt hjerte for naturreservatet ved Lågen. Det har resultert i de utroligste ølmerker.

For abonnenter

I bryggerhuset på Nordlien i Kastrudvegen er det en egen eim. Vannet er kokt opp til en bestemt temperatur og maltet (korn) er tilsatt i en gedigen kjele. Den varme væsken sildrer ut av krana og ned i en plastbeholder. Meskingen er i full gang.

– Det er viktig å få tatt ut alt sukkeret fra maltet. Derfor gjør vi dette om igjen og om igjen. Meskingen er viktig for smaken. Ølbrygging handler om tålmodighet. Etter meskingen kokes ølet opp og tilsettes til slutt gjær. Prosessen tar seks-sju timer før vi kan sette brygget til gjæring i 14 dager. Først da kan vi tappe det på flasker, sier Svend Oppegård. og Bjørn Kristiansen.

Sosialt

Koronapandemien har satt grenser for hvor mange som kan være til stede i bryggerhuset denne februarkvelden. Men Laagen Delta Bryggerlag består i alt av seks kamerater; Øyvin Aamodt, Jan Erik Langen, Finn Audun Grøndahl og Atle Gunnari, samt Oppgård og Kristiansen.

– Vi etablerte bryggerlaget i 2014. Alle har sansen for godt øl, så hvorfor ikke brygge det selv? Etter hvert har det blitt en sosial greie. En slags mannegreie. Det er flest menn som driver med ølbrygging.

Akkurat dét fikk de erfare da de var på ølfestival i København for noen år siden.

– Det var nesten bare menn til stede, kun få damer.

Ølet står også sentralt når gjengen arrangerer sin private film- og ølfestival.

– Vi har arrangert festivaler tre ganger. Blant annet i nabolaget her og ved Sundgården. Konene våre er også med, og vi ber inn venner og kjente. Ikke noe er bedre enn å nyte hjemmelaget brygg når du ser en god film.

Øl er in

Kristiansen som huser bryggeriet i kjelleren sin, forteller at det det går en bølge av ølbrygging over distriktet. Det har blitt trendy.

– I det gamle meieriet i Nordre Ål er det flere som brygger. Mange som begynner, starter etter hvert også med såkalte mikrobryggerier og kommersiell virksomhet. Vi holder det i litt mer beskjedne former. Vi selger ingen ting og lager ølet kun til eget bruk. Det har blitt en lidenskap og en felles hobby som binder oss sammen. Det sosiale betyr mest.

I 2017 dro bryggerlaget til Belgia. Mangfoldet av belgisk øl førte faktisk til at UNESCO plasserte belgisk ølkultur på listen over den kulturelle verdensarven i 2016. I Belgia produseres det årlig over 1 500 forskjellige typer øl.

Laagen Delta Bryggerlag mente det var både nødvendig og interessant å avlegge landet et besøk.

– Belgia er virkelig ølets Mekka. Belgierne har en bred ølkultur, og de lager gjerne sin egen vri på ølet med smakstilsetninger som er ukjent for oss. Blant annet sjokolade . Vi går mer for det rene ølet, skjønt vi har prøvd oss med å tilsette kirsebær. Ølet fikk navnet «Sure oppstøt».

IPA mot E6

I bryggeriet står det oppstilt 10–12 flakser med øl med navnene «Svartevja», «Furteøl», «Brunlaug,", «Gapahuk», «Skarven», «Mandelpil» og «Imperial IPA» og «Stjerna».

Forklaringen står på baksiden av de hjemmesnekrede etikettene. Her tilkjennegis alt fra en forkjærlighet for Alf Prøysens vise i juleølet «Stjerna» til et engasjement for Lågendeltaet som ligger like nedenfor. Ølbryggerne har en klar brodd mot den planlagte E6-utbyggingen.

– Vi fikk ideen til denne ølen gjennom en oppskrift på Imperial IPA, sikkert noe vås fra « over there». Men faktum er at vi opplever myndighetenes planer som ren imperialisme. De vil legge land og elv som tilhører fugl og fisk under seg, med framskrittet som argument, heter det på flaska med lokalbrygget Imperial-øl.

– Dere bruker ølet i kampen for vern av naturreservatet i Lågendeltaet?

– Det er en av våre måter å si ifra på. Lavmælt, men med godt, hjemmebrygget øl ...