Nettbrett har for lengst blitt vanlig i mange norske barn og unges skolehverdag. Nettbrettene brukes ulikt i forskjellige fag, av forskjellige lærere på ulike skoler. Nytten av nettbrett er som læring alltid har vært; hvor god den er og hvor mye som læres er avhengig av lang rekke faktorer.

Nettbrett skiller seg likevel fra tidligere pedagogiske variasjoner, fordi det er et helt nytt verktøy. Dagens elever i grunnskolen er prøvekaniner. Eksperimenter bør baseres på kunnskap, følges nøye og evalueres.

Forskningen på nettbrett i skolen var ikke omfangsrik da skoler gikk til innkjøp. Den nye skolehverdagen skriker fremdeles etter mer kunnskap. Selv Utdanningsdirektoratet sier at de ikke har nok kunnskap om hvor vidt elevene har fått bedre digitale kompetanse.

Staten som må sitte i førersete for mer kunnskap

Det er nettopp staten som må sitte i førersete for å få mer kunnskap. Staten må bidra med penger til forskning på bruk og konsekvenser.

Å overlate digitaliseringen til den enkelte lærer og skole er ingen tillitserklæring, men ansvarsfraskrivelse. Kommuner som kjøper inn nettbrett til sine skoler må også ta ansvar for å evaluere og justere.

Bare i Lillehammer bruker 2000 elever nettbrett daglig. Kommunen har brukt 13,4 millioner kroner på å innføre nettbrett i skolen. At skoler har tilbud om Ipad-veiledning er bra, men ikke nok. Hva tusenvis av barn og unge lærer kan ikke være tilfeldig. Det er behov for å samle informasjon på tvers av skoler og kommunegrenser.

Nettbrett kan tilføre noe som ikke var mulig før, men nettbrett kan vel så gjerne fjerne frarøve dagens barn viktig kunnskap de trenger på vegen videre. Lite tyder på at nettbrettene vil forsvinne ut av skolen. Oppdatert kunnskap må danne grunnlag for vegen videre.