Psykolog gir familieråd for å takle livet i karantene: – Over tid vil folk påvirkes

STRUKTER: – Å lage, eller holde på, en struktur i måten vi lever på er viktig, sier psykologspesialist Iver Sørlie Røhr.

STRUKTER: – Å lage, eller holde på, en struktur i måten vi lever på er viktig, sier psykologspesialist Iver Sørlie Røhr. Foto:

Å leve lenge med jobb, skole og fritid innenfor husets fire vegger kan være svært utfordrende for mange familier. – Over tid vil folk påvirkes, sier Psykologspesialist Iver Sørlie Røhr og gir noen råd om hva vi bør gjøre.

DEL

– Det er fort gjort å bli passiv i en slik situasjon mange nå befinner seg i. Man bruker kanskje mye tid på TV og andre medier, og bærer på mye bekymringer for hva som kan gå galt. Mange føler seg redde, hjelpeløse og energifattige, sier Iver Sørlie Røhr.

Han jobber som psykologspesialist i Lillehammer kommune og er utfordret av GD til å komme med noen råd til de mange som nå sitter hjemme og synes at veggene blir trangere og trangere.

Vaner påvirker følelseslivet

– Denne situasjonen minner oss på at de vanene vi har til vanlig former oss og fyller livene våre. Det er blant annet disse vanene som former vår psykiske helse, og når vanene endres så påvirker det hvordan vi har det, sier Sørlie Røhr og forteller at i den situasjonen vi er i nå må vi fylle hodet med noe annet. Investere i å gjøre ålreite ting med familien, ta opp igjen en gammel hobby eller finne en ny.

– Kanskje er dette tiden for å begynne å spille trekkspill? sier Sørlie Røhr spøkefullt og presiserer at poenget er at hvis dagene begynner å oppleves tunge så må man begynne med å endre adferd.

– Jeg kartlegger pasienter når vi begynner å jobbe sammen, og noe av det jeg kartlegger da er hvordan hverdagens vaner påvirker følelseslivet og livskvaliteten. Ofte kan det være stort forbedringspotensial i å endre vaner og atferd, sier Iver Sørlie Røhr.

Psykologspesialist i Lillehammer kommune, Iver Sørlie Røhr.

Psykologspesialist i Lillehammer kommune, Iver Sørlie Røhr. Foto:

Endring tar tid

– Er det nok ledige psykologer i Norge til å hjelpe alle nå da?

– Nei, det er det ikke, så det kreves at folk må gjøre det selv nå. Ingen kommer etter deg nå og sier «gjør sånn og sånn». Og det er utfordrende å gjøre endringer, det er vanlig å bruke litt tid på å ta tak, sier Iver Sørlie Røhr som likevel anbefaler at man prøver å komme i gang før situasjonen blir mer kritisk. Det er mye du kan gjøre selv, med gode resultater, og det finnes gode selvhjelpsressurser på internett. Du kan også benytte lokale ressurser, slik som Kontakttelefon for barn, unge og deres foresatte eller Kontakttelefon psykisk helse og rus, hvis du trenger veiledning.

Psykologspesialist Sørlie Røhr drar frem tre hovedpoeng man bør tenke på som familie i karantene.


Slik kan familien takle karantene-tiden

Sørg for de grunnleggende behov

– Hvis dere begynner å slite eller det blir mye konflikter i familien, tenk da først over om dere oppfyller de grunnleggende behovene dere har som mennesker og som familie. Får dere nok søvn, nok drikke, spiser dere nok og godt, får dere frisk luft og bevegelse, får dere dekket deres sosiale behov, trenger dere mer alenetid? Å sørge for at grunnleggende behov oppfylles er viktig, og kanskje kan du finne nøkkelen til å få det bedre gjennom å begynne med tiltak der, sier Sørlie Røhr.

Et annet godt folkehelsetiltak han anbefaler er å bidra til å gjøre livet bedre for andre, for eksempel hjelpe naboen med å handle eller skifte dekk på bilen; vi har alle behov for å være til nytte, sier han.

Hold struktur

– Å lage, eller holde på, en struktur i måten vi lever på er viktig. Den strukturen vi har i dagliglivet har en mening og hjelper oss blant annet med å holde grunnleggende sosiale, psykologiske og kroppslige funksjoner i gang. For eksempel vil en stabil døgnrytme, med regelmessig variasjon mellom aktivitet og hvile, være bra både for søvn og for familiens psykiske velvære. Når den vanlige hverdagen forsvinner så må man erstatte strukturene som har blitt borte, vi må lage en ny bærekraftig hverdag. Og gjør det nå - ikke vent til det blir vondt og vanskelig. Ikke gjør tiltak når det er blitt trøbbel.

Begrens googlingen

– Når vi føler oss truet, har vi en tendens til å bruke mye tid på å analysere situasjonen. Mange leser medier for å søke informasjon og for å få vite hva man skal gjøre. Det kan være lurt, men nå bruker mange kanskje litt for mye tid på det og blir mer skremt enn beroliget. Så ett tips her er å begrense tiden som brukes på å søke informasjon, for eksempel ved at du bestemmer deg for at du kun skal sjekke nyheter to ganger daglig. Når du søker informasjon eller nyheter så benytt offisielle offentlige kilder som FHI.no og redaktørstyrte medier som for eksempel NRK, sier Sørlie Røhr.


Trenger du noen å snakke med?

Å være i karantene over tid kan være vanskelig for mange familier. Her er psykologspesialist Iver Sørlie Røhr sin anbefalte steder du kan ta kontakt om du har behov for noen å snakke med. Her er også lenker til sider som kan gi råd og veiledning til mennesker i vanskelige situasjoner.

Hjelpetelefoner

Kontakttelefon for barn, unge og deres foresatte: 902 15 553

Kontakttelefon psykisk helse og rus: 917 13 338

Nettsteder med profesjonelle råd og veiledning

Psykologisk veiledning: psykologiskveiledning.com

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress: nkvts.no


Artikkeltags