Statsforvalteren i Innlandet varsler innsigelse mot en hytteplan i Skåbu. Statens forlengede arm er opptatt av at hyttefeltet kan gjøre seterdrifta i området vanskelig.

For noen måneder siden satte politikerne i Gausdal foten ned for Statskog sine planer om flere hytter på Værskei. Begrunnelsen var omtrent identisk.

Seterdrifta, eller det vi kanskje heller bør kalle restene av seterdrift, er en sårbar del av norsk matproduksjon og kulturhistorie. I, eller like i nærheten av stadig flere hyttefelt, gjør ny bruk av området den tradisjonelle seterdrifta vanskeligere.

Bøndene som fortsatt står i dette, blir stadig færre. Den tradisjonelle setringa utgjør en stadig mindre del av driftsgrunnlaget for matproduksjonen. Det øker sårbarheten ytterligere. Samtidig går grunneieres interesser i flere retninger. For noen er hyttebygging et forsøk på å få mer ut av utmarka. Når offentlig myndighet setter ned foten for å beskytte annen bruk, blir deler av inntektsgrunnlaget borte.

Setring og seterlandskap trenger et spesielt vern

Det er ikke slik at overlevelsesevnen til norsk seterkultur står eller faller på hva som skjer med et hyttefelt i Skåbu. Først og fremst bør myndighetsoppdraget handle om å sikre at små og mellomstore bruker overlever. Er ikke gardsdrifta til å leve av resten av året, ryker også seterdrifta for de om lag 1.000 bøndene som fortsatt holder stand.

Vi ser likevel at setring og seterlandskap trenger et spesielt vern, og akkurat nå framstår hyttebygging som den mest umiddelbare trusselen. Dette handler ikke om et ja eller nei til nye hytter, men om å være mer oppmerksom på hvilke hensyn som må tas. Seterdrifta er fortsatt en levende del av norsk bygdekultur. Vi liker å vise den fram. Vi liker at den er en del av livet vårt, og vi må forsøke å holde den levende. Også utenfor museene.

Statsforvalteren om hytteplan: – Dette kan gjøre det vanskelig for seterdrifta

Protesterer mot hyttefelt: – Vi vil ikke ha det som på Kvamsfjellet

Lenge leve seterdrifta

Seterdrifta reddes ikke av turisme og idealisme