De største byene i Norge sliter ikke akkurat med negativ folketallsutvikling. For å unngå kø, luftforurensing og klimagassutslipp av, har staten siden 2017 gitt penger til storbyene, for å sikre en god utvikling, såkalte byvekstavtaler. Byer skal tåler mer tilflytting fordi all vekst av persontrafikk i byområdene skal tas med sykkel, gange og kollektivtransport.

Bygdene har ikke slike voksesmerter, de sliter med det motsatte. Folk flytter vekk, og det er vanskelig å tilby gode kollektivløsninger som gjør det enkelt å velge buss eller tog framfor bil og sykkel. Likevel trenger bygdene statlig støtte for å skape en utvikling som forhindrer enda mer fraflytting.

Endelig forsøkes det å ta grep fra sentralt hold. Bygdevekstavtaler kaller regjeringen det. I Senterpartiets program var det satt av tolv milliarder kroner til bygdevekstavtaler over en tiårsperiode. På bordet ligger det i første omgang 10 millioner. Målet er å styrke bosetting, tilgang til kompetent arbeidskraft og næringsutvikling i de minst sentrale delene av Distrikts-Norge. Lom og Nord-Gudbrandsdalen ønsker å søke om slik støtte. Det er bra. Siden lokale behov skal være styrende for tiltakene, må kommunene klare å prioritere hva som er viktigst hos dem. Flere distrikter vil søke.

Skulle Nord-Gudbrandsdalen blir prioritert, kan vi likevel ikke forvente store endringer i løpet av kort tid. Dette er bare starten på et langsiktig arbeid. Samtidig må dagens og kommende regjeringer fortsette satsingen og legge betydelig mer penger i potten for at endring skal skje. Det er tunge skuter som skal snus, flere steder i landet. De som sitter med makta sentralt må gi distriktene tid til å endre kurs.

Bygdevekstavtaler gir Senterpartiet muligheten til å vise at de faktisk utgjør en forskjell for distriktene før neste års valgkamp.